Krav om erstatning for feil knyttet til kunngjørings- og konkurranseform i offentlig anbudskonkurranse

Høyesteretts dom 26.06.2008, HR-2008-01144-A, (sak nr. 2008/5), sivil sak, anke
Lov om offentlige anskaffelser § 10
Oslo kommune (Kommuneadvokaten i Oslo v/advokat Knut Hvidtsen) mot Ventelo Bedrift AS (advokat Kurt Weltzien)

Dommere: Stabel, Tønder, Stang Lund, Flock, Lund

Oslo kommune kunngjorde i februar 2003 anbudskonkurranse om av datakommunikasjonsutstyr til nytt konsernnettverk. Den oppgitte CPV-koden gjaldt varekjøp, ikke tjenester. Catch Communications – nå Ventelo Bedrift AS – som hadde løpende driftskontrakt med kommunen innen dette området som tjenesteleverandør, oppfattet derfor ikke kunngjøringen som relevant for seg. Da de ble kjent med saken forsøkte de å stoppe prosessen med midlertidig forføyning, noe som ikke førte frem. De henvendte seg også til Nærings- og handelsdepartementet og ESA med samme formål. I september 2003 inngikk kommunen kontrakt med en annen leverandør. Catch krevet erstatning for advokatutgifter i forbindelse med disse henvendelsene, og for en senere klagesak i KOFA, der de fikk medhold. Partene var enige om at omkostningene ved den midlertidige forføyningen var rettskraftig avgjort ved behandlingen av den saken.

Tingretten idømte erstatning med unntak av utgiftene for KOFA, mens lagmannsretten ga erstatning også for disse. Høyesterett var enig i at det var feil i kunngjøringen. Kontrakten inneholdt i tillegg til varekjøp et tjenesteelement utover montering og installasjon av utstyret. Dette skulle etter forskriften om offentlige anskaffelser § 6-2 vært kunngjort, slik at den relevante CPV- koden også for dette ble angitt. Det forelå ansvarsgrunnlag for kommunen. Samtlige dommere var enige i at potensielle anbydere ikke er utelukket fra å kreve erstatning etter loven. Høyesteretts flertall – tre dommere – ga erstatning for utgiftene med henvendelsene frem til kontraktstidspunktet, men ikke for det som var påløpt siden, herunder utgiftene til KOFA. En dommer – dommer Tønder –mente at loven ikke hjemlet erstatning for utgifter av denne art. En dommer – dommer Lund – mente at samtlige utgifter måtte erstattes.

Les avgjørelsen i sin helhet