Lemping av erstatningsansvar som følge av NOKAS-ranet
Høyesteretts dom 21.10.2008, HR-2008-01818-A, (sak nr. 200/932), sivil sak, anke over dom
Skadeserstatningsloven § 5-2
A (advokat Odd Rune Torstup) mot If Skadeforsikring NUF (advokat Jan Aubert)
Dommere: Indreberg, Tønder, Stabel, Øie, Matningsdal
Under behandlingen av NOKAS-saken i Gulating lagmannsrett, kom navnet på en vekter som hadde gitt B opplysninger om NOKAS, fram. Vekteren, A, ble i en egen sak av lagmannsretten dømt til fengsel i tre år, hvorav ett år og seks måneder betinget, til å betale oppreisning til NOKAS-ansatte og erstatning med til sammen 370 000 kroner, og til å betale erstatning til NOKAS forsikringsselskap, IF Skadeforsikring NUF, med 51 465 574 kroner. A anket til Høyesterett med krav om at erstatningsansvaret overfor If skulle lempes, jf. skadeserstatningsloven § 5-2.
Høyesterett kom til at anken ikke kunne tas til følge, til tross for at ansvaret åpenbart ville være svært tyngende. Det ble lagt avgjørende vekt på at As skyld. Han hadde gitt vital informasjon han hadde gjennom sin betrodde posisjon som vekter, til en person han forsto hadde både vilje og evne til å bruke informasjonen til tyveri eller ran fra NOKAS. Det hadde vært flere møter mellom ham og B i løpet av en måneds tid, og A hadde følgelig hatt god tid til å overveie om dette var noe han ville være med på, hva som kunne bli følgen, og hvilket ansvar han kunne pådra seg om forholdet ble oppklart. Tapet var ikke større enn han måtte være forberedt på, dersom det ble et ”vellykket” anslag mot NOKAS. Til dette kom at dersom ansvaret skulle lempes til et håndterlig beløp, måtte lempingen være betydelig.