Solidaransvar
Høyesteretts dom 26.06.2008, HR-2008-01154-A, (sak nr. 2008/433), sivil sak, anke over dom
Skadeserstatningsloven § 2-1, aksjeloven av 1976 § 15-2, jf. § 15-1
Sander, Truyen & Co. Advokatfirma DA (advokat Kjetill Mellum) mot LR Health & Beauty Systems AS (advokat Terje Granvang)
Dommere: Endresen, Utgård, Gussgard, Stanag Lund, Schei
Saken gjaldt spørsmålet om ansvaret for et selskaps revisor og selskapets advokat knyttet seg til den samme skade og de samme tapsposter, slik at innbetalingen fra revisor må komme til fradrag i det beløp selskapet kan kreve av sin advokat. De to rådgiverne hadde begge vært involvert i klargjøring av et avgiftsspørsmål, og uriktige råd førte til at selskapet fikk etterberegnet et betydelig beløp med tillegg av renter og tilleggsavgift.
I tingretten ble både revisor og advokatfirmaet holdt ansvarlig for dekning av selskapets tap på 7 millioner kroner. Begge anket avgjørelsen til lagmannsretten. Før hovedforhandlingen inngikk selskapet og revisor forlik som gikk ut på at revisor skulle betale 2 millioner kroner som fullt oppgjør.
Ved lagmannsrettens dom ble advokatfirmaet holdt ansvarlig for selskapets tap, men bare frem til en gitt dato da en tidligere uttalelse ble korrigert/moderert. Det ble ikke gjort fradrag for innbetalingen fra revisor.
For Høyesterett var det enighet mellom partene om de rettslige utgangspunkter. En innbetaling fra en av to solidarskyldnere som hefter for samme gjeld, må føre til at kreditors krav mot den annen må reduseres med den innbetalte beløp. Dette gjelder likevel ikke når den ene debitor i tillegg til solidargjelden har annen gjeld til kreditor. I denne situasjonen vil kreditor være berettiget til å henføre en innbetaling fra denne debitor til den gjelden denne hefter for alene.
Høyesterett fant at det ikke kunne legges til grunn at revisors ansvar var begrenset til den perioden advokatfirmaet var holdt ansvarlig for, og at innbetalingen på 2 millioner kroner ikke kunne tilordnes denne perioden. Det ble tatt utgangspunkt i at kravet fra selskapet gjaldt hele perioden, og at forliket ikke ga noe holdepunkt for den løsning at betalingen skulle knyttes til den del av tapet som advokatfirmaet senere fikk sitt ansvar begrenset til. Revisors fortsatte medvirkning etter det tidspunkt da advokatfirmaets ansvar opphørte, gjorde at ansvarsspørsmålet meget vel kunne stille seg annerledes for revisor enn for advokatfirmaet. Når innbetalingen fra revisor ikke knyttes til det tap advokatfirmaet var ansvarlig for, skulle det ikke gjøres fradrag, og lagmannsrettens dom ble stadfestet.