Spørsmål om revisjon av en avtaleklausul om likedeling av fortjeneste ved salg av et maleri

Dommere: Tønder, Stang Lund, Flock, Bårdsen, Tjomsland

Roger Parr og Bjørn Dymbe inngikk avtale om at de i fellesskap skulle kjøpe et Munchmaleri med formål å tjene penger ved videresalg. Etter avtalen skulle fortjenesten deles likt. Parr, som drev næring med formidling av kunst, skulle stå for innkjøp og videresalg. Da kjøpsavtale var inngått, ga han beskjed til Dymbe at kjøpesummen var 12 millioner kroner. I samsvar med avtalen overførte Dymbe ti millioner kroner til finansieringen – de øvrige to millioner skulle ytes av Parr. Maleriet ble av Parr senere oppgitt solgt for 14 millioner kroner, og to millioner ble gjenstand for likedeling. Dymbe fikk fra annet hold greie på at Parr hadde oppgitt lavere salgssum enn den virkelige, noe som førte til et etteroppgjør mellom partene.

Senere fikk Dymbe fra annet hold vite at maleriet var innkjøpt for 6,2 millioner kroner, og at Parr ikke hadde skutt inn noe i forbindelse med kjøpet.

Dymbe gjorde etter dette krav på å få hele fortjenesten. Parr aksepterte at fordelingen av fortjenesten måtte revideres, dog i begrenset grad. Både tingretten og lagmannsretten ga Dymbe medhold. Det samme gjorde Høyesterett. Siden likedelingsklausulen var forutsatt knyttet til risikoen ved partenes respektive innskudd, måtte denne settes til side. Maleriet måtte i sin helhet anses eid av Dymbe. Spørsmålet var om Parr skulle godtgjøres noe for sin innsats i forbindelse med innkjøpet og videresalget. Høyesterett konkluderte med at Parr hadde opptrådt grovt illojalt og svikaktig, og at det ville framstå som klart urimelig og støtende om han etter et så alvorlig tillitsbrudd skulle ha noen del av fortjenesten som salget hadde innbrakt.

Les avgjørelsen i sin helhet