Tolkning av avtale om kjøp av kraft

Dommere: Flock, Indreberg, Utgård, Coward, Gjølstad

Tolkning av avtale om kjøp av kraft, blant annet spørsmål om det er avtalt maksimalpris per kWh som øvre grense.

Kraftleverandøren Fjordkraft AS inngikk sommeren 2001 avtale om levering av kraft til Norgesfôr AS. Av tilbudsbrevet fremgikk at ”maxpris pr. mnd. vil ikke overstige 21,5 øre pr. kWh pluss påslag”. Kraftprisene gjorde senere et hopp, og Norgesfôr ble avkrevd og betalte en pris som lå høyere enn den nevnte maksimalprisen. Selskapet krevde tilbakebetalt det overskytende og fikk medhold i tingretten. I lagmannsretten ble Fjordkraft frifunnet.

Høyesterett kom til samme resultat som tingretten. Selv om det var elementer i tilbudsbrevet som kunne bidra til tvil om det inneholdt en bestemmelse om maksimalpris, måtte det legges avgjørende vekt på at det i brevet med rene ord og med uthevet skrift ble angitt en bestemt maksimalpris som ikke ville bli oversteget.

Tilbudsbrevet var formulert og sendt kraftkjøperne av NInorden AS, som er en bedrift som søker å oppnå fordeler for sine kunder ved innkjøp av store kvanta, blant annet av elektrisk kraft. I dette tilfellet hadde NInorden inngått en ”hovedavtale” hvor man skulle stå ansvarlig for å markedsføre og selge Fjordkrafts konsept ”ForvaltningsKraft”. Fjordkraft gjorde gjeldende at man ikke hadde ment å knytte noe tilbud om maksimalpris til tilbudet om levering av kraft. Høyesterett kom til at selskapet likevel måtte være bundet av ordlyden i tilbudsbrevet. Med det nære samarbeid som var etablert med NInorden, ville det være påkrevd at Fjordkraft i det minste sørget for å holde seg orientert om at kjøperne ble gitt all nødvendig informasjon om produktet. Det måtte da være Fjordkrafts risiko om den informasjon som NInorden ga, ikke skulle vise seg å være dekkende eller var direkte misvisende.

Les avgjørelsen i sin helhet