Avkorting i personskadeerstatning etter trafikkulykke

Dommere: Skoghøy, Kaasen, Øie, Tjomsland, Gjølstad

A som var født 9. februar 1984, kom til skade i trafikkulykke 31. august 2002. Han hadde vært passasjer i bil til tross for at han visste at bilføreren var påvirket av alkohol. Som følge av ulykken ble A lam fra brystet og ned. Han ble 87 % medisinsk invalid, mens den ervervsmessige uførhet ble vurdert til 100 %.

Trafikkulykken skyldtes at bilføreren var påvirket av alkohol, og på samme måte som tingretten og lagmannsretten kom Høyesterett til at skadelidte – på grunn av den kunnskap han hadde om førerens alkoholkonsum – grovt uaktsomt hadde medvirket til skaden. Tingretten avkortet erstatningen med 30 %, mens lagmannsretten avkortet med 60 %. Forsikringsselskapet påstod avkorting med opp til 80 %. Skadelidte aksepterte 30 % avkorting. Blant annet under henvisning til den omfattende skade A var påført, kom Høyesterett enstemmig til at det ikke kunne gjennomføres avkorting med mer enn 40 %.

Høyesterett la til grunn at spørsmålet om det skal foretas avkorting av erstatning etter trafikkulykke på grunn av medvirkning, som utgangspunkt reguleres av nasjonal rett. Det følger imidlertid av dommer av EF-domstolen at nasjonale medvirkningsregler ikke kan praktiseres slik at EØS-direktivene om motorvognforsikring blir fratatt deres effektive virkning. Dette innebærer blant annet at en passasjer ikke kan nektes erstatning eller få erstatningen redusert bare fordi han kjente eller burde ha kjent til at føreren var påvirket av alkohol eller annet rusmiddel. Avkorting av erstatning på grunn av medvirkning må være konkret og reelt begrunnet, og dersom det finnes grunnlag for avkorting, må denne være forholdsmessig. Det er ikke adgang til å benytte regler om avkorting på grunn av medvirkning utelukkende i sanksjonsøyemed. Dette ble ansett å samsvare godt med de retningslinjer for praktisering av avkortingsregelen i bilansvarsloven § 7 første ledd som er gitt i norske lovforarbeider. Avkorting skal blant annet tjene et preventivt formål, men dette kan ikke være den eneste begrunnelse for avkorting: Det må foreligge en reell medvirkningssituasjon, og det kan ikke gjennomføres avkorting med mer enn det som tilsvarer skadelidtes bidrag til ulykken. Og under enhver omstendighet kan avkorting ikke gjennomføres på en måte som virker sosialt urettferdig eller urimelig.

Les avgjørelsen i sin helhet