Oppsigelse

Høyesteretts dom 28.05.2008, HR-2008-00936-A, (sak nr. 2007/935), sivil sak, anke
A(advokat Edmund Asbøll) mot Posten Norge AS(advokat Ingeborg Moen Borgerud)

Dommere: Endresen, Coward, Stabel, Kaasen, Lund

Saken gjaldt oppsigelse av 52 år gammel arbeidstaker som hadde vært ansatt i virksomheten i 22 år. Oppsigelsen var begrunnet i virksomhetens forhold, og det var erkjent at rasjonaliseringsprosessen var begrunnet i bedriftsøkonomiske forhold av en slik art og tyngde at oppsigelsen i utgangspunktet må anses som saklig begrunnet.

Den oppsagte hadde en psykisk lidelse som var ansett å være av kronisk karakter.

Med utgangspunkt i denne psykiske lidelse gjorde den ansatte for Høyesterett gjeldende at arbeidsgiver ikke hadde fremsatt tilbud om annet passende arbeid. Dels ble det gjort gjeldende at det måtte sees bort fra de stillinger som faktisk var tilbudt, og som objektivt sett måtte anses passende, fordi den ansatte subjektivt opplevde endringen for stor. Dels var tilbudene, som følge av at arbeidsgivers representanter i oppsigelsesprosessen ikke hadde vært tilstrekkelig oppmerksom på hans psykiske problemer, fremsatt på en måte som ikke i tilstrekkelig grad kunne bidra til at tilbudene ble akseptert. Endelig ble det gjort gjeldende at oppsigelsen måtte kjennes ugyldig ut fra den interesseavveining som loven gir anvisning på.

Anken førte ikke frem. Høyesterett fant at arbeidsgiver ikke var å bebreide for måten oppsigelsesprosessen var gjennomført på. Den sakkyndige fant at sykdommen ikke representerte en avgjørende hindring for at den ansatte kunne fylle i hvert fall den ene av de tilbudte stillinger, og Høyesterett fant at det var tilbudt annet ”passende arbeid”. Det ble lagt til grunn at den ansatte hadde forstått hva tilbudene gikk ut på, og på tross av de psykiske problemer måtte han bære konsekvensene av de valg han hadde truffet. Det ble lagt vekt på at han gjennom hele prosessen hadde vært representert av advokat.

Også interesseavveiningen måtte falle ut i arbeidsgivers favør. Det ble lagt til grunn at det blir klart mindre rom for en interesseavveining når det er tilbudt annet passende arbeid, og at det særlig må være tilfellet når det arbeid som tilbys ligger tett opp til den stilling som falt bort ved rasjonaliseringen

Les avgjørelsen i sin helhet