Nektelse av føring av bevis

Dommere: Kaasen, Endresen, Oftedal Broch, Bruzelius, Tjomsland

Nektelse av føring av bevis etter straffeprosessloven § 292 annet ledd bokstav c, og lagmannsrettens plikt til å våke over sakens opplysning, jf. § 294.

A ble i tingretten dømt etter straffeloven § 219 for grov mishandling av sin kone ved at han blant annet hadde hengt henne opp etter bena og/eller armene. Under saksforberedelsen for lagmannsretten ba forsvareren om at det ble foretatt rekonstruksjon for så vidt gjaldt dette forholdet. Lagmannsretten avslo anmodningen under henvisning til at rekonstruksjonen måtte antas å få liten bevismessig betydning, og at den ville innebære en stor psykisk belastning for fornærmede. Ved avslutningen av bevisførselen vedrørende skyldspørsmålet tilbød forsvareren seg selv som vitne for å forklare seg om og vise bilder fra en privat rekonstruksjon han hadde foretatt, og som ifølge ham skulle vise at det var umulig at fornærmede var blitt opphengt på den måten hun hadde forklart. Retten nektet beviset ført med hjemmel i straffeprosessloven § 292 annet ledd bokstav c om nektelse av bevis som ”åpenbart ikke har noen beviskraft”. Lagmannsretten idømte A fengsel i tre år og seks måneder. Anke til Høyesterett ble tillatt fremmet for så vidt gjaldt saksbehandlingen.

Høyesterett tok ikke stilling til nektelsen etter § 292, men kom til at lagmannsretten ikke hadde sørget for å få saken tilstrekkelig opplyst, og at dette etter omstendighetene kunne vurderes innenfor anken. I vurderingen etter § 294 ble det lagt vekt på at opphengningen var viktig for å anse forholdet som grov mishandling, og at forholdet hadde hatt atskillig betydning for straffutmålingen. Når A både for tingretten og lagmannsretten bestred at det var fysisk mulig for ham å henge opp fornærmede slik hun hadde beskrevet, og anførte at det medisinsk sett var usannsynlig at det kunne ha skjedd slik, hadde lagmannsretten oppfordring til å søke bedre innsikt i forholdene omkring opphengningen enn man gjorde. As innvendinger ble fremsatt så vidt tidlig under saken at undersøkelsene ikke ville medført vesentlige ulemper i forhold til spørsmålets betydning. Saksbehandlingsfeilen måtte antas å kunne ha virket inn på dommens innhold, og dommen ble derfor opphevet.

Les avgjørelsen i sin helhet