Overlevering av beslaglagte dokumenter til ligningsmyndigheter

Dommere: Tønder, Skoghøy, Coward, Flock, Gussgard

Saken gjaldt spørsmål om påtalemyndigheten som ledd i etterforskning av sak om skatteunndragelse, har adgang til å overlevere beslaglagte dokumenter til ligningsmyndighetene for vurdering av endringsligning og eventuell ileggelse av tilleggsskatt. Spesielt gjaldt saken korrespondanse mellom advokat og klient der begge er mistenkt for samme forhold.

Transocean AS og Transhav AS var to norske selskaper, eid av det amerikanske multinasjonale riggselskapet Transocean Inc. – alle tre selskapene er i det følgende kalt Transocean. Etter anmeldelse fra ligningsmyndighetene for skatteunndragelse, er det, foruten mot Transocean og en tidligere direktør i ett av selskapene, tatt ut siktelse mot en revisor og en advokat, som var selskapenes skatterådgivere. Det er foretatt beslag i dokumenter og datafiler hos de norske selskapene og hos selskapenes revisor. En del av dokumentene er korrespondanse mellom advokaten og revisor på den ene siden og Transocean på den andre siden. Selv om disse dokumentene er undergitt taushetsplikt, kan de være gjenstand for beslag, siden advokat/revisor og selskapene er mistenkt for samme straffbare forhold, jf. straffeprosessloven § 204 annet ledd.

Påtalemyndigheten ønsket å forelegge dokumentene for ligningsmyndighetene med sikte på eventuell endringsligning og ileggelse av tilleggsskatt. Transocean har motsatt seg dette. Både tingretten og lagmannsretten ga påtalemyndigheten medhold.

Transocean og Den Norske Advokatforening påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som besluttet at saken skulle avgjøres av Høyesterett.

Påtalemyndigheten hevdet prinsipalt at Høyesterett ikke har kompetanse til å prøve lovligheten av påtalemyndighetens bruk av det beslaglagte materialet. Dette fikk påtalemyndigheten ikke medhold i. Høyesterett la enstemmig til grunn at en slik kompetanse er hjemlet i straffeprosessloven §§ 205 annet ledd og 208 første ledd. Én dommer – Skoghøy – mente at rett til domstolsprøvelse også følger av mer overordnede prinsipper.

Under henvisning til straffeprosessloven § 61c første ledd nr. 2, som bestemmer at påtalemyndighetens taushetsplikt ikke er til hinder for at andre får adgang eller kjennskap til dokumentene når dette skjer ”for å oppnå det formål de er … innhentet for”, kom Høyesterett også enstemmig til at beslaglagt materiale som ikke er omfattet av advokaters taushetsplikt, kan utleveres ligningsmyndighetene for vurdering av endringsligning og eventuell tilleggsskatt når dette skjer i påtalemyndighetens interesse. Derimot var det dissens om i hvilken utstrekning ligningsmyndighetene kan få tilgang til korrespondanse mellom advokat og klient. Flertallet – fire dommere – mente at ligningsmyndighetene også kan gis tilgang til slik korrespondanse, mens mindretallet – Skoghøy – mente at reglene om advokaters taushetsplikt, jf. straffeprosessloven § 119, er til hinder for at advokatkorrespondanse kan overlates til ligningsmyndighetene med sikte på ligningsbehandling.

Saken reiste også spørsmål om Advokatforeningen har kjæremålsadgang. Høyesterett kom enstemmig til at foreningen ikke ble ”rammet” av lagmannsrettens avgjørelse på en slik måte at den kunne påkjære avgjørelsen, jf. straffeprosessloven § 377. Én dommer – Skoghøy – mente imidlertid at siden den rett advokaters taushetsplikt gir klientene, etter sin karakter er et sivilt rettskrav, må Advokatforeningen ha adgang til å opptre som hjelpeintervenient (partshjelper) etter analogi fra reglene om hjelpeintervensjon (partshjelp) i sivilprosessen.

Les avgjørelsen i sin helhet