Rettergangsbot ilagt forsvarer i straffesak
Høyesteretts kjennelse 28.04.2008, HR-2008-00757-A, (sak nr. 2007/1701), straffesak, kjæremål
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)
Dommere: Endresen, Oftedal Broch, Bruzelius, Kaasen, Tjomsland
Saken gjaldt rettergangsbot ilagt forsvarer i straffesak etter at denne hadde medvirket til avisomtale av et bevis som retten hadde besluttet ikke å tillate ført.
I en alvorlig straffesak var tiltalte i tingretten funnet skyldig i grovt å ha krenket sin ektefelle, og han ble dømt til en straff av fengsel i 2 år og 3 måneder. I lagmannsretten ble straffen skjerpet til fengsel i 3 år og 6 måneder.
Begge instanser har lagt til grunn at den tiltalte hadde utøvet vold blant annet ”ved å binde henne fast og henge henne opp i taket etter bena og/eller armene”. Under saksforberedelsen for lagmannsretten ba forsvareren om at det ble foretatt en rekonstruksjon av disse episodene, men anmodningen ble ikke tatt til følge. Forsvareren gjennomførte så en privat rekonstruksjon, og under hovedforhandlingens nest siste dag ba han om å få redegjøre for denne som vitne. Han ville i denne forbindelse også fremlegge bilder fra rekonstruksjonen. Lagmannsretten traff beslutning om å avskjære det tilbudte bevis.
Etter avslutning av rettsmøtet ble forsvareren kontaktet av to journalister som hadde vært tilstede. Overfor disse redegjorde forsvareren for rekonstruksjonen og ga dem bilder av denne. For dette ble han med hjemmel i domstolloven § 200 ilagt en rettergangsbot stor kr 10 000.
Forsvareren påkjærte avgjørelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og det ble besluttet at saken skulle behandles i avdeling.
Kjæremålet ble forkastet. Høyesterett fant at forsvarerens indirekte formidling av ”beviset” var klart illojal i forhold til rettens beslutning om bevisavskjæring. Det ble lagt til grunn at en forsvarerer må ha et betydelig spillerom for feilvurderinger, men at det ikke kunne trekkes så langt at det også måtte aksepteres at forsvareren, i sin klients interesse, forsettlig setter seg utover rettens beslutninger. Siktemålet ble funnet å være å søke å påvirke lagrettens avgjørelse, og hans opptreden ble funnet å være ”utilbørlig”.