Spørsmål om mangelfull opplysing av saka og mangelfulle domsgrunnar ved domfelling for truslar

Høgsteretts dom 17.10.2008, HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom
Straffelova § 227
A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlege påtalemakta (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)

Dommarane: Bårdsen, Tønder, Stang Lund, Flock, Tjomsland

Lagmannsretten dømde ei mindreårig jente for truslar om å knivstikke og drepe ein barnevernskonsulent. Truslane var sette fram i samband med at jenta måtte hentast tilbake til barnevernsinstitusjonen etter opphald hos mora. Lagmannsretten hadde ikkje høyrt forklaringar frå dei vitna som hadde overhøyrt truslane, sjølv om slike vitne fanst og kunne ha vore førte for lagmannsretten utan nemneverdige vanskar. Domfellinga var i all hovudsak basert på forklaringar frå to andre vitne, eitt av dei var den truslane var retta mot. Desse hadde berre andre- og tredjehandskunnskap om truslane.

Under tilvising til straffeprosesslova § 294 fann Høgsterett at det var ein sakshandsamingsfeil at desse vitna ikkje var førte. Det blei vist til at felling etter straffelova § 227 første straffalternativ er avhengig av at trusselen er sett fram ”under saadanne Omstændigheder, at Truselen er skikket til at fremkalde alvorlig Frygt”. I dette ligg at ikkje berre innhaldet i trusselen, men også samanhengen han blir sett fram i, står sentralt for den strafferettslege vurderinga. Hadde lagmannsretten høyrt dei som var direkte vitne til trusselepisodane, ville han på dette punktet fått eit mykje meir påliteleg avgjerdsgrunnlag, basert på eksaminasjon opp mot – og kontradiksjon omkring – den konkrete hendingsgangen og rammene rundt det. Høgsterett la i den samanheng vekt på at truslane var sette fram overfor profesjonelle handsamarar i samband med tvangstiltak mot ei mindreårig, rusa og behandlingstrengande jente på ein institusjon. Det låg då an til å ha eit spesielt blikk for behovet for avklaring av utgangspunktet for truslane og kva samanheng dei var sette fram i.

Lagmannsrettens domsgrunnar var utilstrekkelege, ettersom dei konkrete omstenda omkring truslane ikkje var framstilte på ein måte som gjorde det mogleg å prøve rettsbruken til lagmannsretten.

På grunnlag av desse sakshandsamingsfeila blei lagmannsrettens dom med ankeforhandling oppheva, jf. straffeprosesslova § 343 første ledd, § 343 andre ledd nr. 8 og § 347 første ledd.

Les avgjørelsen i sin helhet