Straffutmåling ved innførsel av amfetamin med lav styrkegrad

Høyesteretts dom 23.10.2008, HR-2008-01833-A, (sak nr.2008/1308), straffesak, anke over dom
A, B og C (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde)

Dommere: Bårdsen, Tønder, Coward, Øie, Lund

Saken gjelder straffutmåling ved innførsel og forsøk på erverv av et meget betydelig kvantum narkotika – ca. 14 kg amfetamin med en styrkegrad på 7 %. Hovedproblemstillingen var hvilket utslag den lave styrkegraden skulle ha.

Høyesterett understreket at fellelse for narkotikaforbrytelser blant annet skal skje på grunnlag av den mengde av det aktuelle stoffet det finnes bevist at tiltalte har hatt befatning med. Dette gjelder også der stoffet er blandet sterkere eller svakere enn det som er vanlig. Det ble vist til betydningen av at forsettet – og dermed den subjektive straffverdigheten – gjennomgående dekker stoff med normal styrkegrad, også ved forsøk.

Det objektive skadepotensialet er en viktig del av begrunnelsen for straffenivået ved narkotikaforbrytelser, og skal etter Høyesteretts syn tillegges betydning der stoffet har en styrkegrad med et markert avvik fra det som må anses som normalt. Høyesterett fremhevet videre at en eventuell korrigering styrkegrad som markert avviker fra det normale, må foretas ut fra en samlet, skjønnsmessig vurdering – ikke på grunnlag av omregning til rent virkestoff eller til stoffblanding av normal styrke. Noen eksakt grense for når det skal foretas slik korreksjon kunne ikke trekkes. Høyesterett la likevel til grunn at for så vidt gjelder amfetamin, må styrken komme under 20 % før det vil være aktuelt med korreksjon av betydning, og at denne må være betydelig der konsentrasjonen er så lav at injeksjon er lite praktisk.

For to av de domfelte skulle det utmåles straff for innførsel av 14 kg amfetamin med en styrkegrad på 7 %. Mengden stoff tilsa isolert sett en straff omkring ni års fengsel. Korrigert for at stoffet var så oppblandet at det ikke var egnet for inntak ved sprøyte, ble straffen satt til fengsel i seks år. For den tredje domfelte var det tale om forsøk på erverv av det sammen partiet. Forsøket lå i det nedre sjikt av det straffbare, og det måtte også for hans del korrigeres for den lave styrkegraden. Straffen ble satt til fengsel i tre år.

Les avgjørelsen i sin helhet