Straffutmåling for oppbevaring og forsøk på innførsel av amfetamin
Høgsteretts dom 3.12.2008, HR-2008-02073-A, (sak nr. 2008/1647), straffesak, anke over dom
A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlege påtalemakta (statsadvokat Svein Holden)
Dommarane: Oftedal Broch, Stabel, Endresen, Øie, Lund
Saka gjeld straffutmåling for oppbevaring og forsøk på innførsel av om lag 48 kilo amfetamin. Saka blei opna att som følgje av ein dom i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Hovudspørsmålet gjeld kva innverknad lang sakshandsamingstid knytt til handsaminga i EMD og den etterfølgjande gjenopningssaka skal ha på straffutmålinga.
A blei sikta 15. januar 1999 og etter anke over dom i Drammen tingrett dømd til fengsel i 9 år ved Borgarting lagmannsrett 23. mai 2003.
A anka til Høgsterett over sakshandsaminga – at politiforklaringa til ein medtiltalt var blitt lesen opp i retten. Anken førte ikkje fram. A klaga saka inn for EMD, som i dom 9. november 2006 slo fast at opplesinga var ei krenking av EMK artikkel 6 nr. 1. I mellomtida var A sett inn til soning, men soninga blei avbroten etter kort tid, då A blei erklært soningsudyktig.
På bakgrunn av konvensjonsbrotet kravde A at straffesaka blei teken opp att, og Gjenopptakingskommisjonen tok 24. januar 2007 omsyn til dette kravet, jf. straffeprosesslova § 391 nr. 2 b. Høgsteretts kjæremålsutval vedtok at saka skulle handsamast ved Eidsivating lagmannsrett. Ankeforhandlingane blei haldne i november–desember 2007. Lagretten svarte nei på skuldspørsmålet, orskurden blei sett til side, jf. straffeprosesslova § 376a første ledd. Ny ankeforhandling blei halden, og ved dom 1. oktober 2008 blei A kjend skuldig. Straffa blei sett til 7 års fengsel på grunn av den tida som totalt sett var gått sidan siktinga.
Begge sider anka over straffutmålinga. Høgsterett var samd med lagmannsretten i at straffa blei sett ytterlegare ned i forhold til dommen frå Borgarting lagmannsrett. A hadde vidare kravd at ein del av straffa blei gjord om til straff på vilkår, for å unngå å bli sett inn att til soning. På grunn av den lange tida som var gått – nesten ti år frå lovbrotet hadde skjedd og siktinga blei teken ut, og fire år etter lauslatinga mens saka stod for EMD – fann Høgsterett at ingen kriminalpolitiske grunnar talte for å setje A inn att til soning. Han hadde allereie ved varetekt og den kortvarige soninga vore i fengsel i 506 dagar. Han hadde dårleg mental helse, noko som blei dokumentert for Høgsterett. I tillegg hadde han vist ei klar rehabiliteringsutvikling. På dei fire åra han hadde vore lauslaten, var det ingen merknader for straffbare forhold. På denne bakgrunnen blei fem år av straffa gjorde om til vilkårsstraff, noko som etter reglane om prøvelauslating etter to tredels tid ville gjere ny innsetjing uaktuelt.