Skatteplikt for interessenter i indre selskap

Dommere: Endresen, Skoghøy, Indreberg, Øie, Matningsdal

Saken gjaldt i hvilken utstrekning utbetalinger fra et indre selskap skal anses som personinntekt for stille deltakeres arbeidsinnsats for selskapet, jf. skatteloven § 12-2 bokstav f.

Ligningsnemnden hadde lagt til grunn at den vesentligste del av de stille deltakeres overskudd måtte anses som godtgjørelse for arbeid utført for selskapet og beskattes som personinntekt. Ligningsnemnden anslo ikke direkte hva som måtte anses som godtgjørelse for arbeid, men bygget på at det som ikke kunne anses som avkastning på den innskutte kapital, måtte være vederlag for arbeid.

Som de tidligere domstoler, kom Høyesterett til at det ikke var grunnlag for å oppheve ligningsnemndens vedtak. Den andel av overskuddet som de stille deltakere mottok, var dels vederlag for arbeid og dels virksomhetsinntekt. Det var etter omstendighetene nærliggende å ta utgangspunkt i hva som kunne anses som avkastning på den innskutte kapital, og anse den gjenværende del av overskuddet som vederlag for arbeid. Det forelå i saken ikke opplysninger som indikerte at den andel av selskapets overskudd som etter dette måtte anses som arbeidsinntekt, avvek fra det som var vanlig i bransjen.

Tre dommere tok også standpunkt til spørsmålet om omfanget av domstolenes prøvelsesrett når ligningsmyndighetene fastsetter grunnlaget for ligningen etter det prinsipp som er kommet til uttrykk i ligningsloven § 8-1, og konkluderte at domstolene her har full prøvelsesrett. To dommere tok ikke standpunkt til dette da det under enhver omstendighet ble funnet ikke å være grunnlag for å sette ligningsnemndens skjønn til side.

Les avgjørelsen i sin helhet