Spørmål om hvilket lands rett som skal legges til grunn i erstatningssak

Dommere: Sverdrup, Skoghøy, Webster, Endresen, Gussgard

Åsne Seierstad, nå Åsne Guldahl Seierstad, utga ”Bokhandleren i Kabul” i Norge i 2002 på J.W. Cappelens Forlag AS, nå Cappelen Damm AS. Boken ble senere oversatt til flere språk, blant annet engelsk. Familien Rais, som Seierstad bodde hos mens hun skrev boken, følte seg gjenkjent i boken, og mente den spredte privatsensitive, krenkende og farlige opplysninger om familien. Suraia Rais, den andre konen til bokhandleren, som nå bor i Norge, krevde erstatning og oppreisning for den globale skaden som hun mente var påført henne og seks andre familiemedlemmer. Hun hevdet prinsipalt at saken skulle løses etter afghansk rett. Oslo tingrett besluttet at rettsvalgsspørsmålet skulle pådømmes særskilt, jf. tvisteloven § 16-1 annet ledd bokstav b.

Høyesterett kom, som de tidligere instanser, men på et annet grunnlag, til at norsk rett skulle anvendes i saken.

Høyesterett bemerket innledningsvis  at ytringsfriheten var av så fundamental betydning i det norske samfunn, at norske ytringsfrihetsprinsipper måtte anses som internasjonalt direkte anvendelige, uavhengig av hvilket lands rett som ble lagt til grunn.

Flertallet – fire dommere – tok ikke standpunkt til hvilken generell lovvalgsregel som gjaldt i saker om erstatning for krenkelser av personvernet, da rettsvalgsspørsmålet kunne løses på annet grunnlag, Etter tvisteloven § 11-3 skal retten sørge for et betryggende avgjørelsesgrunnlag for rettsanvendelsen. Dersom det ikke kan fremskaffes tilstrekkelig sikre opplysninger om den fremmede retten, må domstolen i stedet anvende norsk rett. Normalt vil denne subsidiære lovvalgsregelen først få anvendelse etter at rettsvalgsspørsmålet er avgjort. I denne saken måtte det imidlertid legges til grunn at det ikke ville være mulig å få klarlagt afghansk rett med rimelig grad av sikkerhet. Når forholdet lå slik an, måtte det være riktig å anvende den subsidiære lovvalgsregelen også ved særskilt avgjørelse av lovvalgsspørsmålet.

Dommer Skoghøy var enig med flertallet i at den subsidiære lovvalgsregelen kunne anvendes, men uttalte i sitt særvotum at han fant at det også fulgte av alminnelige norske lovvalgsregler, at saken skulle avgjøres etter norsk rett. Han fremholdt blant annet at det mellom ytringsfrihet og personvern er en så nær sammenheng at det er vanskelig å skille mellom personvernreglene og de begrensninger som følger av ytringsfriheten. Når de sentrale spørsmål i saken skal avgjøres på grunnlag av internasjonalt direkte anvendelige norske regler, får saken en slik tilknytning til Norge at også spørsmål som faller utenfor disse, må avgjøres etter norsk rett.

Les avgjørelsen i sin helhet