Spørsmål om vederlag ved aksjesalg skulle regnes som fordel vunnet ved arbeid
Høyesteretts dom 17.06.2009, HR-2009-01239-A, (sak nr. 2008/1821), sivil sak, anke over dom
Skatteloven § 5-1, jf. § 5-10
Staten v/Skatt vest (Regjeringsadvokaten v/advokat Goud Helge Homme Fjellheim) mot Lars Gaard og Knut Johan Tveit (advokat Irene Søreide)
Dommere: Matningsdal, Øie, Falkanger, Tønder, Stang Lund
John Helge Liseth, Gaard Consultants AS og Knut Johan Tveit solgte i januar 1998 samtlige aksjer i Maritime Industry Service AS til Hitec ASA. Selskapet var stiftet i 1995 av de to førstnevnte som på salgstidspunktet eide ca. 45 % hver av aksjene, mens Tveits andel utgjorde 10 %. Salgssummen var 12 millioner kroner. Av dette beløpet skulle fem millioner kroner utbetales dels ved og dels kort tid etter avtaleinngåelsen. Restvederlaget, sju millioner kroner, skulle utbetales 1. januar 2000 og 1. januar 2001 med en halvpart på hver av utbetalingstidspunktene. 91 % av aksjene ble overført umiddelpart, mens de resterende aksjene ble overført med en halvdel ved hver av de nevnte årsskiftene.
I avtalen forpliktet Liseth, Gaard og Tveit seg til å være ansatt i Maritime Industry Service AS – eventuelt et annet selskap i Hitec-konsernet – fram til utgangen av 2000. De påtok seg også å avstå fra konkurrerende virksomhet i den samme perioden.
Selgerne oppgav også restvederlaget på sju millioner kroner som kapitalinntekt, men da likningsmyndighetene i 2004 ble kjent med avtalen, de respektive likningsnemndene omgjorde ligningen slik at hele restvederlaget skal regnes som ”fordel vunnet ved arbeid”, jf. skatteloven § 5-1. De tre skattyterne har anlagt sak om gyldigheten av ligningen, men Liseths sak er stanset i påvente av utfallet av Gaards og Tveits sak.
Både tingretten og lagmannsretten kom til at ligningene måtte kjennes ugyldige, mens Høyesterett kom til motsatt konklusjon. Høyesterett fastslo at det som i Rt. 2008 side 1307 (Skogli) er uttalt om sondringen mellom kapital- og arbeidsinntekt ved salg av enkeltpersonforetak gjelder tilsvarende ved salg av samtlige aksjer i et aksjeselskap. Samtidig ble det understreket at foretakets størrelse og karakter ved den konkrete bevisvurderingen selvsagt vil kunne ha betydning for om noen del av det avtalte vederlaget kan regnes som ”fordel vunnet ved arbeid”. Etter en konkret vurdering med utgangspunkt i en objektiv tolking av avtalens ordlyd sammenholdt med partenes opptreden mv. kom Høyesterett til at hele restvederlaget var ”fordel vunnet ved arbeid”.
Høyesterett kom videre til at det var gitt ”ufullstendige opplysninger” slik at toårsfristen i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav a ikke kom til anvendelse. I dommen gjennomgås Høyesteretts praksis om forståelsen av dette kriteriet.