Anke over lagmannsrettens dom i en straffesak om blant annet seksualforbrytelser
Høyesteretts dom 12.06.2009, HR-2009-01193-P, (sak nr. 2009/202), straffesak, anke over dom
A (advokat Steinar Thomassen) mot Den offentlige påtalemyndighet (riksadvokat Tor-Aksel Busch)
Rt-2009-773
Dommere: Indreberg, Gjølstad, Lund, Gussgard, Tjomsland, Coward, Stang Lund, Bruzelius, Skoghøy, Utgård, Stabel, Øie, Tønder, Endresen, Bårdsen, Falkanger, Schei
Saken gjaldt anke over lagmannsrettens dom i en straffesak om blant annet seksualforbrytelser, og reiste særlig spørsmål om det er i strid med retten til en rettferdig rettergang eller retten til overprøving av en straffedom at skyldspørsmålene var avgjort av lagretten uten begrunnelse.
A var av tingretten funnet skyldig i de forhold som var omfattet av tiltalebeslutningen, og dømt til fengsel i tre år. Han anket til lagmannsretten, hvor han også ble funnet skyldig, og dømt til fengsel i fem år. Lagmannsretten var satt med lagrette, og A anførte at fraværet av begrunnelse for lagrettens ja-svar, var i strid med retten til rettferdig rettergang, jf. EMK artikkel 6 nr. 1 og SP artikkel 14 nr. 1, og med retten til overprøving av straffedommer i SP artikkel 14 nr. 5.
Høyesterett behandlet saken i plenum, og kom enstemmig til at saksbehandlingen ikke var i strid med de aktuelle konvensjonsbestemmelsene. Høyesterett viste til sin drøftelse i sak nr. 2009/397, hvor Høyesterett fant at det ikke kan utledes av konvensjonsorganenes praksis at en straffedom som er basert på et ubegrunnet ja-svar fra lagretten, er uforenlig med retten til en rettferdig rettergang eller med retten til overprøving. Det avgjørende er om formålene bak begrunnelseskravet blir tilfredsstillende ivaretatt på annen måte. Høyesterett kom også til at den norske juryordningen har mekanismer for å ivareta disse formålene.
A hadde spesielt påberopt seg at uttalelsen fra FNs menneskerettskomité, hvor den fant at manglende begrunnelse for ankesilingsavgjørelsen i en straffesak mot en norsk restauratør utgjorde en krenkelse av SP artikkel 14 nr. 5, hadde betydelig overføringsverdi til hans sak. Høyesterett var ikke enig. Begrunnelsen i ankesilingssaker skal vise at det er skjedd en reell overprøving. Der en sak er henvist til ankebehandling i lagmannsretten og behandles med lagrette, skjer det en fullstendig ny behandling av saken. Det følger derfor av straffeprosesslovens system at det skjer en reell overprøving.
Det forelå ikke konkrete forhold i As sak som tilsa at det var skjedd noen krenkelse av retten til en rettferdig rettergang eller retten til overprøving.