Drosjesjåførs medvirkning til ran

Dommere: Endersen Webster, Bårdsen, Stabel, Bruzelius

Saken gjaldt spørsmål om medvirkning til ran. Tiltalte, en drosjesjåfør, kjørte fornærmede sammen med tre andre passasjerer. Fornærmede ble holdt tilbake i drosjen mot sin vilje, og en av passasjerene truet fornærmede med kniv til å ta ut penger i to minibanker. Drosjesjåføren ble oppmerksom på forholdet kort før det andre uttaket, men kjørte likevel til minibank nr. 2 der penger igjen ble uttatt, og kjørte deretter hovedmannen bort fra stedet etter å ha etterlatt fornærmede.

Høyesterett fant det klart at lagmannsretten med rette hadde funnet at tiltaltes forhold objektivt sett måtte anses som medvirkning til ran. At medvirkningen subjektivt sett bare hadde hatt kort varighet, var uten betydning. Det ble vektlagt at tiltalte ikke bare hadde unnlatt å avverge den straffbare handling, men fortsatte med positiv bistand til ranshandlingen også etter at han ble klar over de reelle forhold.

Lagmannsretten hadde ikke direkte konstatert at tiltalte hadde handlet med vinnings hensikt, men Høyesterett fant at omstendighetene i saken for øvrig viste at retten hadde anvendt det riktige skyldkravet. Det ble pekt på at hensiktskravet ikke innebærer at tiltalte må anse det resultat han medvirker til, som ønskelig. Det er tilstrekkelig at han bistår for at hovedmannen skal oppnå den tilsiktede økonomiske vinning.

Saken gjaldt også spørsmålet om sakskostnadsansvar ved ny behandling etter gjenåpning av ankeinstansens dom, jf. straffeprosessloven § 436 annet ledd.

Les avgjørelsen i sin helhet