Foreldelse av straffansvar for å ha oppgitt uriktig navn

Dommere: Øie, Stabel, Coward, Flock, Gussgard

A ble av Kristiansand tingrett dømt for blant annet overtredelse av utlendingsloven § 47 første ledd bokstav b for å ha gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger – uriktig navn – i sak etter utlendingsloven. Agder lagmannsrett opprettholdt domfellelsen. Saken for Høyesterett gjaldt utelukkende spørsmålet om forholdet var foreldet.

A var kun tiltalt for en enkeltstående overtredelse begått ved søknad om asyl 21. november 1997. Dersom bare dette lovbruddet ble tatt i betraktning, var forholdet utvilsomt foreldet. Tingrett og lagmannsrett hadde imidlertid funnet det bevist at A også en rekke senere ganger hadde benyttet uriktig navn i ulike søknader overfor utlendingsmyndighetene, siste gang i søknad om norsk statsborgerskap datert august 2004. De anså rekken av overtredelser som et fortsatt forhold. Ved fortsatte forhold løper foreldelsesfristen først når den straffbare virksomhet er avsluttet. Foreldelsesfristen var på to år, og foreldelsen ble avbrutt ved siktelse 8. juli 2005. Tingrett og lagmannsrett fant derfor at overtredelsen 21. november 1997 ikke var foreldet.

Høyesterett var enig i at rekken av overtredelse måtte anses som et fortsatt forhold. Det kunne ikke være avgjørende at det dreide seg om overtredelse av to straffebud, nemlig straffeloven § 166 om falsk forklaring, som rammet de uriktige opplysningene i søknaden om norsk statsborgerskap, og utlendingsloven § 47 første ledd bokstav b, som rammet de øvrige lovbrudd. Et fortsatt forhold vil som regel gjelde flere overtredelser av samme straffebud. Men sammenhengen mellom de aktuelle straffebud vil unntaksvis kunne tilsi at det foreligger et fortsatt forhold selv om to eller flere straffebud er krenket. Etter Høyesteretts syn var det naturlig å se på utlendingsloven § 47 første ledd bokstav b som en spesialkategori under falsk forklaring-tilfellene. Når det dreier seg om bestemmelser med så nær sammenheng som det her var tale om, kunne ikke den omstendighet alene at det gjaldt ulike straffebud, medføre at forholdet ikke kunne anses som et fortsatt forhold.

Høyesterett var derfor enig med de tidligere instanser i at det forelå et fortsatt forhold som først ble avsluttet ved søknaden om norsk statsborgerskap i 2004. Det fortsatte forhold var dermed ikke foreldet da siktelsen ble tatt ut 8. juli 2005.

Høyesterett fant imidlertid at det ved vurderingen av spørsmålet om foreldelse ikke kunne bygges på at det gjaldt et fortsatt forhold når tiltalen var begrenset til å gjelde en enkeltstående overtredelse. A ble derfor frifunnet for overtredelsen 21. november 1997 av utlendingsloven § 47 første ledd bokstav b.

Les avgjørelser i sin helhet