Foretaksstraff for brudd på dyrevernloven

Dommere: Webster, Indreberg, Utgård, Øie, Gjølstad

X, som er et slakteri i Y, mottok 85 lam og sau for slakting. Den planlagte slaktingen ble utsatt over en helg, og dyrene ble oppstallet og fôret med høy og kornavrens gjennom helgen. Mandag morgen var et lam dødt og ytterligere lam døde/måtte avlives i løpet av mandagen og tirsdagen. De øvrige dyrene hadde alvorlige plager og smerter. Det ble konstatert at dyrene var blitt syke av å ha fått for mye kornavrens – som ikke er tilstrekkelig langfibret til at det er egnet som eneste fôr for sau og lam. Ti dyr døde som følge av feilfôringen.

Det var på det rene at forholdet representerte brudd på dyrevernloven § 5 a som oppstiller plikt til å gi dyr tilstrekkelig og egnet fôr, at overtredelsen var uaktsom og kunne straffes etter dyrevernloven § 31 første straffalternativ. Spørsmålet for Høyesterett var om forholdet var grovt, slik at det kunne straffes etter § 31 annet straffalternativ og om foretaksstraff skulle ilegges – og i tilfelle hvor stor boten  skulle være.

Forarbeidene til bestemmelsen viser at det særlig er konsekvensen bruddet på dyrevernloven har for dyrene som er avgjørende for om forholdet er grovt. Med ti døde dyr og omfattende lidelser for de øvrige dyrene, var det klart at forholdet måtte anses grovt. 

Det ble ilagt foretakstraff med kr 300 000. En rekke av momentene som er listet opp i straffeloven § 48 b tilsa at det skulle ilegges straff, blant annet allmennpreventive hensyn, grovheten på bruddet, og at bruddet kunne vært unngått hvis de ansatte hadde fått tilstrekkelig opplæring og/eller instrukser.

Les avgjørelsen i sin helhet