Rekkevidden av forbudet mot pyramidespill

Dommere: Indreberg, Utgård, Øie, Webster, Gjølstad

A hadde grunnlagt og drev PlexPay Network med bl.a. B som medeier og samarbeidspartner. Begge ble av tingretten og lagmannsretten dømt for overtredelse av lotteriloven § 17 annet ledd jf. 16 – forbudet mot pyramidespill. Lagmannsretten dømte A til fengsel i to år og seks måneder, og B til ett år og ni måneder, hvorav ett år ble gjort betinget for begge. Begge ble også dømt til å tåle verdi- og gjenstandsinndragning.

I PlexPay Network ble deltakerne mot betaling av medlemskontingent gitt adgang til å selge medlemskap til andre, med muligheten til salgsprovisjon ned til 9 nivåer. Medlemmene ble også gitt tilgang til å kjøpe og selge B-aksjer i eierselskapet til Plexpay Network, og til å låne ut penger til PlexPaysystemet gjennom programmet GPS, hvor de ble forespeilet avkastning på inntil 3 % rente pr. amerikansk bankdag. Utbetaling til medlemmene ble utelukkende finansiert av innbetalinger fra medlemmer.

A og B anket over lovanvendelsen, og anførte at PlexPay Network ikke var et pyramidespill, men et lovlig nettverkssalg, fordi medlemskap i PlexPay Network ga rett til en bankkonto i en karibisk bank og et reisefordelskort til en samlet verdi som oversteg halvparten av medlemskontingenten. Muligheten til å kjøpe B-aksjer og investere i GPS var ikke en obligatorisk del av medlemskapet, og måtte holdes utenfor ved vurderingen av om lotteriloven § 16 var overtrådt.

Dette førte ikke fram. Høyesterett fant ikke grunnlag for å sette til side lagmannsrettens konklusjon om at de tre inntektsgeneratorene var integrert på en slik måte at det ikke var mulig å skille ut noen del av virksomheten som selvstendig. Bak en fasade av forskjelligartede virksomheter skjulte det seg en total sammenblanding av virksomhetsområder, ansvar og pengeflyt. Høyesterett pekte på at selv om medlemmene kunne velge ulike måter å søke å få penger ut av systemet på etter at de var blitt medlemmer, dreide det hele seg om en omfordeling av de sist innskutte pengene til eierne eller andre medlemmer med bedre posisjon i systemet. Dette er klart et pyramidespill som ikke kan reddes av at medlemskap – betraktet isolert – ga rett til tjenester til en verdi som overstiger halvparten av medlemsavgiften. Totalt hadde de medlemsfordelene medlemmene benyttet seg av, en verdi på ca. 5,5 millioner kroner, mens de samlete innbetalingene beløp seg til 210 millioner kroner. Medlemsfordelene spilte følgelig en helt ubetydelig rolle. 

Heller ikke ankene over mangelfulle domsgrunner, straffutmålingen eller inndragningen førte fram.

Les avgjørelsen i sin helhet