Straffutmåling for ran og for bruk av samfunnsstraff

Dommere: Bruzelius, Endresen, Tjomsland, Flock, Schei

Saken gjaldt straffutmåling for ran, og reiste særlig spørsmål om bruk av samfunnsstraff.

D, C, A og B ble av tingretten dømt til fengsel i 1 år og 6 måneder for ran av en kiosk. Seks måneder av straffen ble gjort betinget. Alle fire domfelte anket til lagmannsretten. Lagretten svarte ja på spørsmålet om ranet var å anse som grovt for C og Ds vedkommende, og nei på tilsvarende spørsmål for B og As del. Lagmannsretten idømte deretter under atskillig tvil A og B samfunnsstraff, og opprettholdt tingrettens straffutmåling for de to andre. Påtalemyndigheten anket til Høyesterett over straffutmålingen for A og B og anførte at også de skulle ha vært dømt til ubetinget fengsel. D og C anket også over straffutmålingen å anførte at også de burde ha vært idømt samfunnsstraff.

Alle fire deltok ved gjennomføringen av ranet, men C var ikke inne i kiosken. Det var C og D som var initiativtakere og hovedmenn. B og A kom begge med på et sent tidspunkt, men valgte å delta. A sørget for våpenet som ble benyttet – en såkalt softgun – og benyttet dette inne i kiosken på en måte som de fornærmede opplevde som truende.

Samtlige var under 20 år på handlingstidspunktet. To av dem – A og D – var under 18 år, henholdsvis 17 år og 5 måneder og 17 år og 6 måneder, jf. barnekonvensjonen artikkel 37 bokstav b, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3.

Høyesterett la til grunn som det klare utgangspunkt for straffutmålingen at det skal reageres med ubetinget fengselsstraff av lengre varighet ved grove ran, og også ved simple ran av kiosker og lignende. Med henvisning til Rt. 2007 side 1746 ble videre lagt til grunn at samfunnsstraff bare er aktuelt når helt spesielle forhold taler for det.

Flertallet kom til at det verken for A eller B forelå forhold som med kvalifisert tyngde talte for samfunnsstraff. Den omstendighet at de begge med gode resultater har deltatt i et samarbeidsprosjekt mellom politiet og barnevernet lokalt, ble ikke ansett tilstrekkelig, og heller ikke As alder på handlingstidspunktet.

Mindretallet – dommer Endresen – mente at det at de ved hjelp av deltakelse i samarbeidsprosjektet hadde fått etablert en ordnet tilværelse, og det forhold at det nå hadde gått 2 år og 4 måneder siden ranet, og at både A og B i denne tiden hadde skikket seg vel, samt at de ikke tidligere var domfelt, måtte tillegges slik vekt at disse to ble idømt samfunnsstraff. Mindretallet fant på punkter av betydning at forholdene var annerledes enn i saken fra 2007.

Av hensyn til alderen til de fire gjerningsmennene på handlingstidspunktet, og at saken nå var blitt noe gammel, ble straffen satt til fengsel i ett år og tre måneder. For A og B, som begge var funnet skyldig i simpelt ran, ble 9 måneder gjort betinget, mens 6 måneder ble betinget for de to andre.

Les avgjørelsen i sin helhet