Straffutmåling for regnskaps- og likningslovovertredelser i drosjenæringen i Oslo
Høyesteretts dom 14.01.2009, HR-2009-00065-A, (sak nr. 2008/1542), straffesak, anke over dom
Regnskapsloven § 8-5 første ledd annet straffalt. mfl.
Dommere: Coward, Skoghøy, Indreberg, Tønder, Gjølstad
Saken gjaldt straffutmålingen for regnskaps- og likningslovovertredelser i drosjenæringen i Oslo. Den inngikk i et stort sakskompleks og er betegnet som en ”pilotsak”.
Overtredelsen av regnskapsloven bestod særlig i at A i årene 2000 og 2001 forsettlig og under særlig skjerpende omstendigheter unnlot å sørge for regnskapsføring av alle inntekter og kostnader han hadde som drosjeeier. Til sammen var 9,25 millioner kroner ikke regnskapsført. Overtredelsen av likningsloven gjaldt skattesvik – han oppga i perioden 2001 – 2003 forsettlig for lave lønnsinntekter for sine 60 – 70 sjåfører med til sammen 6,4 millioner kroner. – A var også av likningsmyndighetene funnet skyldig i skattesvik når det gjaldt hans egen inntekt, og var etterliknet og ilagt tilleggsskatt for det, med i alt 3,7 millioner kroner ekstra i skatt, derav vel én million kroner i tilleggsskatt. På grunn av forbudet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen mot å straffe noen to ganger for samme straffbare forhold var det ikke tatt ut tiltale for dette.
Tingretten satte straffen til fengsel i ti måneder, derav syv måneder betinget, og dessuten rettighetstap. A anket til lagmannsretten, som imidlertid skjerpet straffen, ved at hele fengselsstraffen ble gjort ubetinget.
A anket videre til Høyesterett. – Helt vesentlig for vurderingen av As overtredelser var etter Høyesteretts mening det systematiske og omfattende opplegget som de inngikk i. En betydelig del av drosjenæringen i Oslo satte seg gjennom nøye uttenkte og koordinerte ordninger over lengre tid utenfor samfunnets regler. Drosjeeiernes overtredelser var – i tillegg til å utgjøre det egne skattesviket som ikke var omfattet av tiltalen – et sentralt bidrag til sjåførenes skattesvik. Virksomheten fremsto på flere måter som åpenbart samfunnsskadelig. Høyesterett så en fengselsstraff på ett år og tre måneder som et passende utgangspunkt for As overtredelser.
Det måtte imidlertid gjøres fratrekk på grunn av at A også var ilagt tilleggsskatt, at han hadde tilstått, og at det var gått lang tid fra handlingene ble foretatt. Fengselsstraffen ble derfor satt til ett år, derav seks måneder betinget. Fordi A hadde gjort opp for seg og i lengre tid drevet virksomheten i samsvar med de reglene han tidligere satte seg ut over, ble rettighetstap ikke idømt.