Straffutmåling ved overdragelse og erverv av narkotika

Dommere: Matningsdal, Gussgard, Tjomsland, Webster, Schei

Straffutmåling ved overdragelse og erverv av narkotika, straffeloven § 162, og falsk anklage, straffeloven § 168. Også spørsmål om fellesstraff med resttid ved prøveløslatelse, jf. straffegjennomføringsloven § 45.

A var funnet skyldig i overdragelse til en kollega av 110 gram metamfetamin med styrkegrad 11 til 12 prosent. Metamfetaminen ble plassert i bilen til en person uten norsk statsborgerskap i den hensikt å tipse tollvesenet om forholdet slik at vedkommende skulle bli pågrepet ved ankomst med bilen til X. Sammen med kollegaen tipset A senere tollvesenet, og utlendingen ble pågrepet og holdt i varetekt i overkant av tre døgn før det ble avklart at han var uskyldig. For dette forholdet var både A og kollegaen funnet skyldig i falsk anklage, jf. straffeloven § 168.

A var videre funnet skyldig i forsøk på erverv av 249,3 gram amfetamin. Årsaken til at handlingen ble bedømt som forsøk, var at politiet i forbindelse med spaning hadde byttet ut amfetaminen med annet stoff. Dette forholdet var tilstått.

Høyesterett kom til at samlet straff for disse forhold kunne settes til fengsel i to år og seks måneder. Dommen inneholder bl.a. uttalelser om betydningen av lav styrkegrad for metamfetaminen, om betydningen av at det forelå utjenlig forsøk på erverv av amfetamin og om tilståelsens betydning.

Handlingen var begått i prøvetiden etter prøveløslatelse med en resttid på ett år og 163 dager. Høyesterett kom til at det måtte utmåles en fellesstraff med denne resttiden, jf. straffegjennomføringsloven § 45, som ble satt til fengsel i tre år og tre måneder.

A befant seg ikke i en tilstrekkelig rehabiliteringssituasjon til at det kunne anvendes samfunnsstraff, jf. straffeloven § 28 a andre ledd.

Les avgjørelsen i sin helhet