Forståelsen av alternativet "forleder" i straffeloven

Dommere: Endresen, Tjomsland, Flock, Bruzelius, Schei

Saken gjaldt tolkingen av straffeloven § 224 første ledd.

A ble av tingretten og lagmannsretten dømt for to tilfeller av overtredelse av straffeloven § 224 første ledd bokstav a, jf. andre ledd, jf. fjerde ledd – grov menneskehandel – og overtredelse av straffeloven § 202 – hallikvirksomhet – til en straff av fengsel i tre år. Han anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen til Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg tillot anken fremmet for så vidt gjaldt forståelsen av alternativet ”forleder” i straffeloven § 224 første ledd.

Høyesteretts flertall fant at det på grunnlag av klare uttalelser i forarbeidene måtte tas utgangspunkt i at det også i forledelsestilfellene er et vilkår at det er utvist utilbørlig atferd, men at dette vilkåret ikke får selvstendig betydning i og med at forledelse bare er gjort straffbart når det gjelder forledelse ”til å la seg bruke”. Det ligger allerede i dette at forledelsen er utilbørlig. Rettsbelæringen kunne med fordel vært mer utdypende, men den ble relatert til de konkrete omstendigheter i saken, ikke funnet å være uriktig.

Høyesteretts mindretall – dommer Tjomsland – mente at det var klart at rettsbelæringen var uriktig, og fant ikke å kunne se bort fra muligheten av at dette kunne ha hatt betydning for utfallet for lagrettens avgjørelse av skyldspørsmålet i forhold til den ene av de fornærmede. Han stemte derfor for at lagmannsrettens dom ble opphevet på dette punkt.

Les avgjørelsen i sin helhet