Spørsmålet om gjenlevende ektefelle skulle få utlagt ektefellens felles bolig til seg på skifte med førstavdødes særkullsbarn
Høyesteretts dom 22.12.2010, HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom
Aase Gunvor Haugseggen Brevik Tangen (advokat Helge Aarseth) mot Ragnhild Christin Tangen, Finn Erik Solhjell Tangen og Marianne Helene Tangen Hammerø (advokat Carl-Christian Wishman)
Dommere: Normann, Matheson, Skoghøy, Øie, Coward
Saken gjaldt spørsmålet om gjenlevende ektefelle skulle få utlagt ektefellens felles bolig til seg på skifte med førstavdødes særkullsbarn, jf. skifteloven § 63 annet ledd første punktum.
Eiendommen Brevika i Molde kommune hadde tilhørt Brevikfamilen i mer enn 200 år. Den var frem til 1950 blitt drevet som jordbrukseiendom, og hadde et areal på 47 dekar, fordelt på 18 dekar dyrket mark og beite og 29 dekar skog og annet areal. Jordbruksarealet hadde de senere årene blitt benyttet vederlagsfritt av en nabo. Etter Høyesteretts oppfatning kunne eiendommen ikke betraktes som et ”støttebruk” som lå tett opp til de tilfeller som reguleres av skifteloven § 63 annet ledd annet punktum. Spørsmålet om eiendommen kunne utlegges til gjenlevende ektefelle, måtte løses på grunnlag av skifteloven § 63 annet ledd første punktum.
Høyesterett kom til at det ikke ville virke ”åpenbart urimelig” at eiendommen ble utlagt til gjenlevende ektefelle. Det følger av bestemmelsens ordlyd og forarbeider at det skal mye til før lovens hovedregel om at gjenlevende ektefelle har rett til å få felles bolig utlagt til seg, kan fravikes. Det måtte tillegges stor vekt at ekteskapet hadde vart i 16 år, og at ektefellene hadde vært samboere i fire år før dette. Brevika hadde dessuten vært benyttet som felles bolig helt fra 1993 og frem til mannen døde i 2005, og gjenlevende bodde fortsatt på eiendommen. Selv om affeksjonsverdien for barna måtte tillegges vekt, kunne denne vanskelig sidestilles med gjenlevendes tilknytning til stedet etablert gjennom mer enn 16 års botid. Loven gir uansett ikke anvisning på en alminnelig interesseavveinig mellom gjenlevende og førstavdødes arvinger.