Straffutmåling for seksuell omgang med barn under 16 år
HRdom, 19.01.2010, HR-2010-00104-A, (sak nr. 2009/1677), straffesak, anke over dom
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Jostein Johannessen) mot A (advokat Gunnar K. Hagen)
Straffeloven § 196
Dommere: Øie, Endresen, Skoghøy, Bårdsen, Gussgard
Saken gjaldt utmåling av straff for overtredelse av straffeloven § 196 om seksuell omgang med barn under 16 år. Hovedspørsmålet var om samfunnsstraff burde idømmes.
A ble av tingretten funnet skyldig i overtredelse av straffeloven § 195 første ledd andre straffalternativ om seksuell omgang ved samleie med barn under 14 år og idømt straff av fengsel i to år og en måned, hvorav ett år og syv måneder ble gjort betinget. I lagmannsretten ble han funnet skyldig i overtredelse av § 196 om seksuell omgang med barn under 16 år og idømt samfunnsstraff i 112 timer, subsidiært fengsel i 120 dager. Påtalemyndigheten anket til Høyesterett over straffutmålingen.
Den fornærmede var 13 år og åtte måneder da seksuallovbruddet fant sted. Tiltalte, som var rundt åtte år eldre, trodde imidlertid at hun var over 16 år, men lagmannsretten fant dette grovt uaktsomt. Den seksuelle omgangen besto blant annet i handling som etter loven skal likestilles med samleie. Tiltalte brukte ikke prevensjon, han fotograferte den seksuelle omgangen, og han visste både at fornærmede hadde brukt kokain og dermed kunne ha fått eventuelle motforestillinger redusert, og at hun hadde personlige problemer som gjorde henne ekstra sårbar. På den annen side bar den seksuelle omgangen ikke preg av tvang eller utnyttelse. Samlet sett talte forholdets karakter og grovhet, fornærmede og tiltaltes alder og de øvrige omstendigheter knyttet til handlingen likevel etter Høyesteretts syn klart imot at det ble idømt samfunnsstraff.
Den tiltalte tilsto i første politiavhør og ga en mer omfattende forklaring enn de øvrige bevis ga holdepunkter for. Politiet tok dessuten beslag i bilder fra overgrepet. Likevel gikk det nesten ett år fra den fornærmede var avhørt til tiltale ble tatt ut. De siste seks månedene før tiltaletidspunktet skjedde det ingen etterforskning. Høyesterett la til grunn at den unødvendige ekstra ventetiden frem til endelig dom hadde vært spesielt belastende for tiltalte. Med den sentrale betydning allmennpreventive hensyn har ved vurderingen av om samfunnsstraff bør ilegges, fant Høyesteretts flertall – fire dommere – likevel ikke at det var grunnlag for å idømme samfunnsstraff. Straffen ble satt til fengsel i 60 dager.
Dommer Endresen fant ikke noe grunnlag for at den allmennpreventive effekt ville bli svekket om det på dette området benyttes samfunnsstraff når det tilsies av de konkrete omstendigheter i saken, og stemte for at anken ble forkastet.