Familievold

Dommere: Tønder, Normann, Endresen, Skoghøy, Coward

Saken gjaldt spørsmål om straffeloven § 219 om familievold verner barn som har vært vitne til fysisk og psykisk mishandling av barnets mor, og spørsmål om oppreisning i den anledning.

A ble satt under tiltale for ved en rekke enkelthandlinger å ha utsatt B for fysisk og psykisk mishandling (tiltalens post a). I tillegg gjaldt tiltalen mishandling av Bs datter, D, som da var 13 til 14 år, blant annet ved at han ved flere anledninger som beskrevet i tiltalens post a, utsatte B for vold mens D var vitne til dette, eller ble kjent med det i ettertid.

A ble av tingretten og lagmannsretten dømt etter tiltalen til fengsel i 1 år og 4 måneder og til å betale oppreisning med 70 000 kroner til B og 90 000 kroner til D.

Hovedproblemstillingen for Høyesterett var om straffeloven § 219 hjemler straff for den indirekte virkning for et barn som er vitne til mishandling av dets nærstående. Selv om det ikke følger direkte av ordlyden i § 219 – verken slik den lød før eller etter lovendringen  av 21. desember 2005 – at også barn som overværer mishandling av dets nærstående, kan bli ansett som krenket i lovens forstand, ble den ikke ansett å være til hinder for en slik forståelse. Ut fra den kunnskap man i dag har om den psykiske virkning og betydelige risiko for langvarige skadevirkninger det har for et barn å være vitne til mishandling av dets nærstående, sammenholdt med bestemmelsens formål, fant Høyesterett at også barnet er vernet av bestemmelsen. Høyesterett opprettholdt oppreiningen på 90 000 kroner til D. Anken ble etter dette forkastet.

Les avgjørelsen i sin helhet