Spørsmål om det var feil å benytte dommeravhør av fornærmede som bevis under ankeforhandlingen i lagmannsretten
Høyesteretts dom, 12.05.2010, HR-2010-00818-A, (sak nr. 2010/284), straffesak, anke over dom
A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Erik Erland Holmen)
Dommere: Tønder, Falkanger, Møse, Utgård, Schei
Saken gjaldt anke over lagmannsrettens saksbehandling – spørsmål om det var feil å benytte et dommeravhør av fornærmede som bevis under ankeforhandlingen for lagmannsretten, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 3 bokstav c.
A ble i tingretten dømt for å ha hatt seksuell omgang med et barnebarn som var åtte år gammelt, jf. straffeloven § 195 første ledd første punktum og andre ledd bokstav c og § 197. Det sentrale beviset var et dommeravhør av fornærmede. A anket dommen til lagmannsretten. Etter ankeforhandlingens andre dag, da bevisføringen var ansett avsluttet, ble As forsvarer oppmerksom på at hans daværende forsvarer for tingretten ikke hadde vært i kontakt med A forut for dommeravhøret. Lagmannsretten besluttet dagen etter at det skulle foretas nytt avhør av fornærmede. Avhøret, som ble avholdt samme dag, ble gjennomført som tilleggsavhør til det opprinnelige avhøret og ikke, slik forsvarer hadde krevd, som et nytt fullstendig avhør.
A ble også i lagmannsretten dømt etter tiltalen. Han anket til Høyesterett over saksbehandlingen, idet han anførte at kravet til kontradiksjon i EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav d ikke var overholdt.
Anken førte ikke fram. Høyesterett slo fast at det opprinnelige avhøret ikke tilfredsstilte EMKs krav til kontradiksjon og derfor ikke skulle ha vært benyttet som bevis for tingretten, jf. Rt. 1999 side 586. Kravet til kontradiksjon ble imidlertid tilfredsstilt ved det nye avhøret. Det ble pekt på at dette var relativt omfattende, og at det på enkelte punkter skjedde en utdypning av fornærmedes tidligere framstilling uten at nye momenter av vesentlig betydning kom til. Hovedinntrykket var at det nye avhøret bekreftet det som kom fram ved det første. Høyesterett fant heller ikke mangler ved måten det nye avhøret ble gjennomført på. Selv om kravet til kontradiksjon er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, var det i dette tilfellet ingen grunn til at lagmannsretten, istedenfor å avsi ny dom, skulle ha opphevet tingrettens dom.