Spørsmål om en dom for medvirkning til oppbevaring av et større narkotikaparti skulle oppheves

Dommere: Matningsdal, Tønder, Noer, Webster, Schei

For Høyesterett var spørsmålet om en dom for medvirkning til oppbevaring av et større narkotikaparti skulle oppheves fordi forsvareren for lagmannsretten ikke hadde hatt tilgang til alt kommunikasjonskontrollmateriale i saken. Under forklaringen til en av politibetjentene som hadde deltatt under etterforskningen, oppdaget forsvareren at politibetjenten bygget deler av sin forklaring på materiale som verken han eller aktor var kjent med. Det ble imidlertid ikke fremsatt begjæring om utsettelse av forhandlingene. Lagretten kjente A skyldig i medvirkning til oppbevaring, og hun ble deretter dømt til fengsel i tre år, hvorav åtte måneder ble gjort betinget, for forholdet.

A anket til Høyesterett over lagmannsrettens saksbehandling. Under saksforberedelsen for Høyesterett ble det avklart at mens den oversikten over kommunikasjonskontrollmateriale som forsvareren hadde mottatt, omfattet kontroll av fire forskjellige mobiltelefoner, hadde politiet som ledd i etterforskningen og analysen av bevismaterialet hatt tilgang til materiale fra 16 forskjellige telefoner. Lagmannsrettens dom var dermed beheftet med en saksbehandlingsfeil, jf. straffeprosessloven § 264 første ledd første punktum sammenholdt med § 327 og Rt. 2005 side 1137.

Opplysninger fremskaffet ved kommunikasjonskontroll hadde utgjort en sentral del av bevismaterialet i saken, og da forsvareren ikke hadde hatt innsikt i alt materiale, kunne det ha medført at han ikke hadde fått stille alle relevante spørsmål. Aktor og forsvarer var etter dette enige om at det var en rimelig mulighet for at forsvarerens manglende innsyn kunne ha hatt betydning for domfellelsen. Dette var Høyesterett enig i slik at dommen ble opphevet.

Les avgjørelsen i sin helhet