Saken gjaldt gyldigheten av et vedtak av Utlendingsnemnda om utvisning
Høyesteretts dom, 28.06.2011, HR-2011-01280-A, (sak nr. 2011/282), sivil sak, anke over dom
A (advokat Halvard Helle) mot staten v/Utlendingsnemnda (advokat Fanny Platou Amble)
Dommere: Endresen, Indreberg, Matheson, Webster, Øie
Saken gjaldt gyldigheten av et vedtak av Utlendingsnemnda om utvisning som følge av brudd på utlendingsloven. Det sentrale spørsmål var om hensynet til den utvistes barn er tillagt tilstrekkelig vekt ved forholdsmessighetsvurderingen, jf. utlendingsloven § 29 andre ledd.
A kom til Norge første gang i 1999. Hun var da 18 år og kom sammen med familien, som ledd i den luftbro som norske myndigheter organiserte for flyktninger fra X. A har med forbehold for to opphold i X, oppholdt seg i Norge frem til i dag. Bortsett fra de følgende angitte overtredelser av utlendingsloven, har hun hatt midlertidige tillatelser til å oppholde seg i Norge. A fikk i denne perioden to sønner, som er født i 2006 og 2007. Hun etablerte et samboerforhold med barnas far. Hennes samboer fikk varig oppholdstillatelse i Norge, og de to sønnene fikk senere oppholdstillatelse i familiegjenforening med ham.
Utlendingsnemnda traff 12. juni 2009 vedtak om utvisning med to års innreiseforbud. Grunnlaget for vedtaket var at A hadde oppholdt seg 10 måneder i landet i perioden fra september 2001 til juli 2002 på tross av pålegg om å forlate landet, reiste til Norge i romjulen 2003 uten visum, og først sendte søknad om asyl den 19. februar 2004, og etter at det var gitt avslag på søknad om asyl den 5. januar 2005 i en periode på ett år arbeidet uten å ha arbeidstillatelse.
Høyesterett fant at vilkårene i utlendingsloven § 29 første ledd bokstav a var oppfylt, men at vedtaket var et uforholdsmessig tiltak overfor As to barn. Det ble lagt til grunn at det i forholdsmessighetsvurderingen må inngå både hvor alvorlige overtredelsene av utlendingsloven er og tiltakets negative konsekvenser for utlendingen og hennes nærmeste. Det ble lagt til grunn at anvendelsesområdet for kriteriet ”uvanlig stor belastning”, som gjennom tidligere praksis er etablert som vilkår for å la barnas interesser få forrang, ikke kunne utvides til å omfatte tilfeller der det er tale om mindre alvorlige overtredelser av utlendingsloven.
Ved den konkrete vurdering fant Høyesterett at det måtte legges vesentlig vekt på bestemmelsen i utlendingsforskriften § 14-1. Etter denne bestemmelsen skal utlending med barn som har lovlig opphold her, normalt ikke bli utvist på tross av at utlendingen har brutt utlendingsloven ved ulovlig opphold/ulovlig arbeid i inntil to år. Også utenfor området til forskriften er hensynet til barna angitt å skulle være et grunnleggende hensyn.
I den konkrete avveining fant Høyesterett at overtredelsene av utlendingsloven ikke var alvorligere enn at barnas interesser måtte ha gjennomslag, og utvisningsvedtaket ble funnet å være ugyldig.