Saken gjaldt krav om erstatning fra vareassurandører etter grunnstøtning
Høyesteretts dom, 26.09.2011, HR-2011-01797-A, (sak nr. 2011/72), sivil sak, anke over dom
NEMI Forsikring AS og Sjova-Almennar Tryggingar HF (advokat Jon Andersen) mot Nes Hf (advokat Oddbjørn Slinning)
Dommere: Kallerud, Falkanger, Stabel, Tønder, Tjomsland
Saken gjaldt krav om erstatning fra vareassurandører etter grunnstøtning. De sentrale spørsmål var rekkevidden av ansvarsreglene for ”nautiske feil”, jf. sjøloven § 276 første ledd nr. 1 og om det forelå ”opprinnelig sjøudyktighet”, jf. sjøloven § 276 annet ledd.
Den direkte foranledningen til grunnstøtningen var at styrmannen falt i søvn. I tråd med en gjennomgående praksis fastsatt av kapteinen, var styrmannen alene på broen. Dette var i strid med gjeldende regelverk og rederiets kontraktsforpliktelser.
Hovedregelen om transportørens ansvar i sjøloven § 275 fastsetter et ordinært uaktsomhets- og arbeidsgiveransvar, men med omvendt bevisbyrde. Bestemmelsen omfatter både tap som følge av transportørens egne feil og feil begått av noen transportøren svarer for, for eksempel kaptein og styrmann på rederiets båter.
Unntakene i § 276 første ledd nr. 1 gjelder nautiske feil som ikke skyldes transportørens egne feil.
Etter § 276 annet ledd er transportøren likevel ansvarlig for tap som følge av sjøudyktighet ved reisens begynnelse. Bestemmelsens rekkevidde kan være noe usikker. Men det er i alle fall klart at den utgjør et ”unntak fra unntaket” idet transportøren holdes ansvarlig for opprinnelig sjøudyktighet, selv om det er begått nautiske feil som faller inn under første ledd.
Det var ikke nødvendig å ta stilling til om kapteinens regelstridige beslutning om at styrmannen skulle gå sine nattevakter alene, var en nautisk feil. Høyesterett kom nemlig til at når skipet – som en gjennomgående ordning – seilte uten tilstrekkelig bemanning på broen, måtte dette karakteriseres som en opprinnelig sjøudyktighet. Rederiet var da ansvarlig på grunn av identifikasjon med sin kaptein. Det ble blant annet vist til at etter sjøloven § 131 skal kapteinen før reisen begynner sørge for at skipet er i sjødyktig stand, og han skal underveis gjøre det som står i hans makt for å opprettholde denne tilstanden. Når det på forhånd – på grunn av kapteinens disponering av mannskapet – er klart at skipet gjennomgående ikke vil være sjødyktig om nettene, foreligger det opprinnelig sjøudyktighet. En forstandig reder ville – om han hadde vært kjent med forholdet – ikke latt skipet påbegynne reisen med en vaktordning som utsatte lasten for en vesentlig forhøyet risiko.