Saka gjaldt oppseiing i prøvetida utløyst av fråvær på grunn av varetektsfengsling
Høgsteretts dom, 24.01.2011, HR-2011-00165-A, (sak nr. 2010/1246), sivil sak, anke over dom
A kommune (advokat Thomas Benson) mot B (advokat Tor Haug)
Dommarane: Tønder, Webster, Sandberg, Normann, Gjølstad
Saka gjaldt oppseiing i prøvetida utløyst av fråvær på grunn av varetektsfengsling.
A blei i prøvetida på seks månader i ei 80 % stilling som miljøterapeut i B kommune varetektsfengsla i fire veker. Han var sikta for å ha trua ein namngitt person under særdeles skjerpande omstende ved at han visstnok skulle ha fått to personar til å oppsøkje vedkommande i bustaden hans for å få han til å betale eit pengebeløp som A meinte å ha til gode. Kort tid etter lauslatinga blei A oppsagd. I tillegg til fråværet som følgde av varetektsfengslinga, blei oppseiinga grunngitt med at handlingane han var sikta for å ha utført, ville vere usemjande med stillinga som miljøarbeidar. Det blei dessutan vist til at A hadde forsove seg ein gong i prøvetida.
Tingretten kom til at oppseiinga var gyldig, og frifann kommunen. Lagmannsretten kom til det motsette resultatet og tilkjende A 70 000 kroner i erstatning for ikkje-økonomisk tap. Etter dommen i lagmannsretten er A blitt endeleg frikjend i straffesaka.
Høgsterett forkasta anken frå kommunen når det gjaldt spørsmålet om oppseiinga var gyldig. Sjølv om varetektsfengslinga førte med seg eit fråvær på fire veker i prøvetida, fann Høgsterett at dette ikkje reduserte moglegheita kommunen hadde til å vurdere om han eigna seg for stillinga, i så vesentleg grad at fråværet kunne gi grunnlag for å seie han opp – heller ikkje når ein ser det i samanheng med at han forsov seg ein gong. Ettersom A var frifunnen for straff, kunne siktinga i seg sjølv ikkje danne grunnlag for oppseiinga. Høgsterett drøftar i samband med dette tilhøvet til uskyldspresumsjonen. Erstatninga for ikkje-økonomisk tap blei redusert til 50 000 kroner.