Saken gjelder krav om oppreisningserstatning fra seks barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep

Dommere: Falkanger, Matheson, Skoghøy, Bårdsen, Bruzelius

Saken gjelder krav om oppreisningserstatning fra seks barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Domfeltes overgrep mot de enkelte barna var av noe ulik karakter. Han hadde fått tre av barna – B, C og D – til å masturbere seg i alt 150 ganger. B var hans stedatter på gjerningstiden. For alle barna hadde disse overgrepene dels skjedd mens de var under 10 år gamle. Domfelte hadde dessuten ved noen anledninger ført sin penis i munnen til B og C. For overgrepene mot B og C ble han blant annet dømt for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ og annet ledd bokstav c, jf. § 206. For overgrepene mot D ble dømt for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ og annet ledd bokstav c.

Overgrepene mot de tre andre barna – E, F og G – besto i at domfelte hadde forsøkt å få dem til å masturbere seg, uten å lykkes. For disse handlingene ble han dømt for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, jf. § 49.

Lagmannsretten fastsatte straffen til fengsel i seks år. I tillegg ble domfelte pålagt å betale oppreisningserstatning til B med 180 000 kroner, C med 150 000 kroner, D med 120 000 kroner og E, F og G med 50 000 kroner til hver av dem.

Domfelte anket de sivile krav til Høyesterett.

Han gjorde gjeldende at skadeserstatningsloven § 3-5 bokstav b ikke ga hjemmel for oppreisning til E, F og G, fordi bestemmelsen i § 3-3 ikke omfatter forsøk, men fikk ikke medhold i dette. Høyesterett fant at § 3-5 jf. § 3-3 ikke kunne tolkes så strengt.

Domfelte gjorde også gjeldende at lagmannsretten hadde satt oppreisningserstatningene for høyt, men fikk heller ikke på dette punkt medhold. Under henvisning til alvoret i overgrepene ble lagmannsrettens utmåling ansett som riktig.

Les avgjørelsen i sin helhet