Dommere: Webster, Skoghøy, Tønder, Matheson, Gjølstad

Saken gjelderoverprøving av fylkesnemndas vedtak i barnevernsak, og om domstolene kan prøve den konkrete fosterhjemsplasseringen etter reglene i tvisteloven kapittel 36.

Barnevernet overtok omsorgen for C fra mor da hun var 3-4 dager gammel. Hun ble plassert i fosterhjem og har bodd der siden. Hun er nå to og ett halvt år

Da saken ble behandlet for fylkesnemnda, ønsket ikke far å være fosterhjem for datteren, slik at dette spørsmålet ikke var tema for nemnda. Mor brakte vedtaket om omsorgsovertakelse inn for tingretten. Under tingrettens behandling nedla far prinsipal påstand om at C skulle plasseres i fosterhjem hos ham. Spørsmålet for Høyesterett var om det var anledning til å prøve dette kravet etter tvisteloven kapittel 36, når fylkesnemnda ikke hadde behandlet kravet.

Høyesterett kom til at spørsmålet om fosterhjemsplassering hos far ikke kunne prøves etter tvisteloven kapittel 36. Det er nemndas vedtak som kan bringes inn til prøving, jf. barnevernloven § 7-24. Krav som nemnda ikke har tatt stilling til, kan ikke prøves. Derimot kom Høyesterett til at hvis det har vært fremsatt krav for nemnda om fosterhjemsplassering hos barnets familie eller nære nettverk, jf. fosterhjemsforskriften § 4 annet ledd, og kravet er behandlet av nemnda, må spørsmålet kunne prøves.

Spørsmålet om fars omsorgskompetanse som fosterfar ble prosedert, men ble ikke behandlet i dommen ettersom spørsmålet ble avist fra domstolene.

Les avgjørelsen i sin helhet