Saken gjelder prøving av rettsanvendelsen av overskjønn, jf. fjelloven § 2 tredje ledd

Høyesteretts dom, 17.03.2011, HR-2011-00571-A, (sak nr. 2010/1861), sivil sak, anke over overskjønn

Eli A. Østengen (advokat Toril Grimsvang Kjøllesdal) mot Øystre Slidre fjellstyre (advokat Tor Gresseth)

Dommere: Tønder, Skoghøy, Akerlie, Webster, Gjølstad

Saken gjaldt prøving av rettsanvendelsen av overskjønn, jf. fjelloven § 2 tredje ledd – spørsmål om bortfall av allmenningsrett etter fjelloven § 2 andre ledd fjerde punktum.

Eiendommen Molor har fra gammelt av hatt allmenningsrett i Øystre Slidre statsallmenning. Etter at det meste av jordbruksarealet var blitt fradelt og solgt som tilleggsjord til nabobruk, søkte eieren, Eli A. Østengen, Statskog om fritidsfeste på gårdens seter med den begrunnelse at allmenningsretten var bortfalt. Fjellstyret fant at det resterende jordbruksarealet, ca. ni dekar, tilsa at eiendommen fortsatt var ”ei jordbruksmessig eining”, og at allmenningsretten derfor fortsatt var i behold, jf. fjelloven § 2 andre ledd fjerde punktum. Dette forhindret fritidsfeste på setra, og søknaden ble avslått.

Østengen tok ut skjønnsbegjæring mot Øystre Slidre fjellstyre med påstand om at Molor ikke har allmenningsrett i statsallmenningen, jf. fjelloven § 2 tredje ledd. Tingretten ga Østengen medhold med den begrunnelse at eiendommen ikke var egnet for husdyrhold, som var den eneste driftsform som kunne utnytte bruksrettighetene i allmenningen. Lagmannsretten fant at eiendommen var egnet til dyrking av poteter, grønnsaker og bær og derfor var å regne som en jordbrukseiendom i fjellovens forstand, uten at muligheten for husdyrhold ble problematisert.

En samlet Høyesterett var enig med lagmannsretten i at eiendommen hadde tilstrekkelige jordbruksressurser til at den som utgangspunkt måtte regnes som jordbrukseiendom etter allmenningslovgivningen. Flertallet (Tønder, Webster og Akerlie) fant at overskjønnet ikke led av rettsanvendelsesfeil ved at muligheten for husdyrhold ikke var drøftet, idet fjelloven ikke stilte et slikt krav. Mindretallet (Skoghøy og Gjølstad) kom til at loven stilte krav om driftsrelevans for opprettholdelse av allmenningsretten, dvs. krav om at den allmenningsberettigede eiendom må kunne utnytte allmenningsretten som ledd i en jordbruksmessig drift som er eller kan være aktuell.

Les avgjørelsen i sin helhet