Saken gjelder spørsmål om lagmannsretten har vært lovlig sammensatt

Dommere: Normann, Øie, Kallerud, Bårdsen, Schei

Saken gjelder spørsmål om lagmannsretten har vært lovlig sammensatt i et tilfelle der en konstituert dommer hadde deltatt i ankebehandlingen av en dom avsagt av den tingretten hvor han var fast ansatt.

Tron Gundersen tjenestegjorde som konstituert lagdommer ved Borgarting lagmannsrett fra august 2010 til medio mai 2011. Han deltok ved ankebehandlingen i Borgarting lagmannsrett av dom avsagt av Moss tingrett. På tidspunktet for avsigelsen av tingrettens dom var han i funksjon som dommer i Moss tingrett, hvor han hadde sin faste tilknytning. Han hadde ikke imidlertid ikke deltatt ved  behandlingen av saken i tingretten.

Flertallet – Normann, Bårdsen og Schei – kom til at Gundersens faste ansettelsesforhold ved Moss tingrett var en slik særegen omstendighet at den var ”skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet”, jf. domstolloven § 108. Lagmannsretten dom måtte derfor oppheves, jf. tvisteloven § 29-21 annet ledd bokstav b.

Flertallet uttalte at det bør gjelde et alminnelig utgangspunkt om inhabilitet i et tilfelle som det foreliggende. Selv om domstolloven § 10 annet ledd siste punktum ikke kommer til anvendelse på konstituerte dommere, kan det ikke sluttes at de hensyn som bærer denne bestemmelsen, ikke kan ha relevans ved vurderingen av om en konstituert dommer er inhabil etter domstolloven § 108. Etter at denne bestemmelsen ble tilføyd ved lov 16. juni 1989 nr. 64, har det skjedd en betydelig rettsutvikling i synet på habilitet. Det er i praksis stadig sterkere fremhevet at spørsmålet ikke er om det er grunn til å tro at vedkommende dommer vil kunne la seg påvirke av det aktuelle forholdet, men at det dreier seg om ”en objektiv vurdering av hvordan forholdet vil fremtre utad – for partene, det rettssøkende publikum og for offentligheten generelt”, jf. Rt. 1997 side 1318. Etter flertallets syn vil det for omverdenen neppe fremstå forskjellig om saken blir avgjort av en konstituert dommer fra den tingrett som hadde saken i første instans eller av en tilkalt dommer fra denne tingretten.

Mindretallet – Øie og Kallerud – kom til at en konstitusjon som i denne saken ikke vil rokke ved tilliten til lagmannsrettens avgjørelser, og at domstolloven § 108 ikke kommer til anvendelse. Mindretallet viste blant annet til at mye tyder på at sondringen mellom tilkalte og konstituerte dommer er utslag av en bevisst lovgivervilje, jf. blant annet Ot.prp. nr. 16 (1988-1989) side 27. Etter mindretallets oppfatning kan lovendringen i 1989 i alle fall ikke tas til inntekt for at en konstituert dommer i lagmannsretten som en generell ordning vil være inhabil til å delta i saker fra egen tingrett. Bruk av tilkalte og konstituerte dommere er også etter endringen av domstolloven § 10  tatt opp til bred drøftelse uten at dette har ført til endringer i adgangen til å konstituere dommer tilsvarende tilføyelsen i domstolloven § 10 annet ledd siste punktum eller i habilitetsreglene. Vurderingen av hvordan forholdet kan fremtre utad overfor partene og allmennheten, faller – slik mindretallet så det – annerledes ut for konstituerte dommere enn for tilkalte. Selv om området for inhabilitet er blitt betydelig utvidet gjennom rettspraksis, er det ikke grunnlag for en ytterligere utvidelse.

Les avgjørelsen i sin helhet