Saken gjelder utmåling av erstatning for tap av forsørger - om sparing til fremtidig forbruk kan anses som forsørgelse

Dommere: Webster, Matheson, Kallerud, Stabel, Tjomsland

Saken gjelder utmåling av erstatning for tap av forsørger – nærmere bestemt om sparing til fremtidig forbruk kan anses som forsørgelse. Stavang mistet sin ektefelle i en ulykke. Norsk pasientskadeerstatning kom til at dødsfallet mest sannsynlig skyldtes svikt i AMK-sentralens vurdering og erkjente ansvar. Det ble utmålt erstatning for forsørgertap etter skadeserstatningsloven § 3-4. Tapsperioden ble satt til fem og et halvt år og utløp i 2009. Spørsmålet om tapsperiodens lengde ble ikke brakt inn for Høyesterett.

Temaet for Høyesterett var om tapt sparing som følge av ektemannens død skulle erstattes som tapt forsørgelse. Formålet med sparingen var angitt å være pensjonssparing. Høyesterett viste til at sparing til kapitaloppbygging – med unntak for avdrag på boliggjeld – ikke anses som forsørgelse. Heller ikke sparing til forbruk kan i seg selv anses som forsørgelse, men slik sparing ville – etter omstendighetene – kunne gi grunnlag for forsørgelse i fremtiden. I denne saken var det angitt at sparingen skulle gå til forbruk etter tapsperioden, og Høyesterett kunne ikke se at gjenlevende ektefelle indirekte kunne få dekket forsørgertapet utenfor tapsperioden ved at bortfalt sparingen i tapsperioden ble ansett som forsørgelse. Dommer Matheson hadde en særmerknad for deler av begrunnelsen.

Les avgjørelsen i sin helhet