Saksbehandlingen ved tingrett og lagmannsrett ved avgjørelsen av en tvist mellom en hovedentreprenør og en underentreprenør

Dommere: Skoghøy, Bårdsen, Matningsdal, Normann, Schei

Saken gjaldt saksbehandlingen ved tingretten og lagmannsretten ved avgjørelsen av en tvist mellom en hovedentreprenør og en underentreprenør etter utrasing i en byggegrop. Begge rettene hadde vært satt med fagkyndige meddommere. Etter at ankeforhandlingen for lagmannsretten var avsluttet, men før rådslagningen, fratrådte en av meddommerne som inhabil. De spørsmål Høyesterett skulle ta stilling til, var om denne meddommers deltakelse i hele ankeforhandlingen påvirket habiliteten til lagmannsrettens øvrige dommere, om en meddommer i tingretten var inhabil og om lagmannsretten under de foreliggende omstendigheter kunne treffe realitetsavgjørelse med bare én meddommer, jf. domstolloven § 15 første ledd.

Faber Bygg AS hadde vært hovedentreprenør ved oppføring av en bygning for Klostergården Eiendom AS i Stavanger. Faber Bygg AS engasjerte Risa AS til å utføre grunnarbeidene som underentreprenør. Under gjennomføringen av grunnarbeidene raste deler av grunnen under gateløpet i Bergelandsgaten ut og ned i byggegropen. Risa AS krevde at Faber Bygg AS skulle dekke kostnadene med å rydde opp og foreta ytterligere sikring mot utrasing. Både tingretten og lagmannsretten gav Risa AS medhold.

I motsetning til lagmannsretten kom Høyesterett enstemmig til at én av meddommerne i tingretten var inhabil. Han var ansatt i et konsulentfirma – Muliticonsult AS – som hadde hatt et oppdrag for Risa AS som stod i nokså  nær forbindelse med det aktuelle byggeprosjekt, og i kvalitets- og HMS-plan som Risa AS utarbeidet, var det uttalt at sprengning og sikringstiltak skulle utføres i henhold til rapport utarbeidet av Multiconsult AS.

Den meddommer som fratrådte i lagmannsretten, var oppnevnt som geoteknisk fagkyndig, og Høyesterett kom enstemmig til at han var inhabil fordi han var ansatt i samme konsulentfirma som den inhabile meddommer i tingretten. Derimot var det uenighet om hvorvidt dette påvirket de øvrige dommeres habilitet, og om lagmannsretten under de foreliggende omstendigheter kunne treffe realitetsavgjørelse med bare én meddommer.

Flertallet på tre dommere fremholdt at selv om både tingretten og lagmannsretten avgjorde tvisten på et kontraktsrettslig grunnlag, hadde begge instanser i tilknytning til spørsmålet om risikoplassering vurdert blant annet sikringsarbeidet forut for raset og om avvik mellom anbefalte og gjennomførte sikringstiltak kunne ha hatt betydning. På denne bakgrunn var det etter flertallets syn vanskelig å konkludere med at de geologifaglige spørsmål var så perifere eller underordnete at det av den grunn kunne ses bort fra at den inhabile meddommer under forhandlingens gang kunne ha påvirket de øvrige dommerne. Til dette kom at tvisten ble avgjort i to instanser uten den (habile) geologifaglige kompetanse som man opprinnelig mente var nødvendig, og som også viste seg relevant ved lagmannsrettens avgjørelse av tvisten.

Mindretallet – Skoghøy og Matningsdal – kom til at siden saken hovedsakelig var avgjort på et kontraktsrettslig grunnlag, kunne den inhabile meddommer for lagmannsretten ikke antas å ha påvirket de øvrige dommeres habilitet. Dommere må som utgangspunkt forventes å kunne ta selvstendig stilling til de spørsmål som de har fått seg forelagt – ubundet og upåvirket av foreløpige synspunkter som dommerne på et ufullstendig grunnlag måtte ha kommet med underveis. Den bevisvurdering lagmannsretten hadde foretatt, krevde ikke spesialisert geoteknisk innsikt. Ut fra lagmannsrettens avgjørelsesgrunnlag var det etter mindretallets syn fullt forsvarlig av lagmannsretten å treffe realitetsavgjørelse med bare én meddommer.

Les avgjørelsen i sin helhet