Spørsmål om ansvarsgrunnlag etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c
Høyesteretts dom, 16.03.2011, HR-2011-00556-A, (sak nr. 2010/1790), sivil sak, anke over dom
A (advokat Jan Kristian Matei Arhaug) mot staten v/Statens pensjonskasse (advokat Kirsten Berger)
Dommere: Møse, Bull, Falkanger, Stabel, Tjomsland
Saken gjaldt spørsmålet om ansvarsgrunnlag etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c fordi en befalsskoleelev ble påført kuldeskader under en øvelse.
A forfrøs tær på begge føtter under en fire dagers fysisk krevende øvelse som tok sikte på å trene befalsskoleelever i å klare seg selv. Statens pensjonskasse avslo hans krav om erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring. Tingretten og lagmannsretten fant at verken § 11 første ledd bokstav a om arbeidsulykke eller bokstav c om påvirkning fra skadelige arbeidsprosesser kunne anvendes. Ankeutvalget fremmet As anke for så vidt gjaldt erstatningsgrunnlag etter bokstav c. Anken ble forkastet.
Etter Høyesteretts syn følger det av forarbeidene til yrkesskadeforsikringsloven og rettspraksis at § 11 første ledd bokstav c ikke er ment å ha et vidt anvendelsesområde. Lovens uttrykk ”skadelige stoffer eller arbeidsprosesser” gir anvisning på en begrensning. Her var elevenes oppgave først og fremst å klare seg utendørs med lite utstyr over flere dager. En slik øvelse som ledd i deres opplæring kunne ikke anses som en ”arbeidsprosess”. Elevene hadde betydelig frihet med hensyn til hvordan de enkelte oppgaver skulle løses. Generelle risikosynspunkter, ansvarspulveriseringshensyn og rettferdsbetraktninger kunne ikke slå igjennom overfor lovens uttrykksmåte, forarbeider og rettspraksis. Dekning etter yrkesskadeforsikringen for et slikt tilfelle måtte eventuelt skje ved regelendring.