Spørsmål om brannvesenet i forbindelse med boligbrann opptrådte slik at kommunen blir erstatningsansvarlig
Høyesteretts dom, 11.06.29., HR-2011-01321-A, (sak nr. 2011/298), sivil sak, anke over dom
Gjensidige Forsikring ASA mfl. (advokat Jardar Aas) mot SpareBank 1 Skadeforsikring AS (advokat Terje Bryn)
Dommere: Indreberg, Normann, Matheson, Øie, Matningsdal
Saken gjelder spørsmål om brannvesenet i forbindelse med en boligbrann opptrådte slik at kommunen blir erstatningsansvarlig etter skadeserstatningsloven § 2-1.
Halvannen time etter å ha slokket en mindre boligbrann oppstått ved bruk av tørketrommel, forlot brannvesenet huset, som ble stående tomt og ubevoktet. Etter slokkingen hadde brannvesenet revet skadde panelbord, fjernet isolasjon mv., og sprøytet vann på alle skadde materialer og godt inn på friske materialer. Videre hadde det foretatt kontroll av vegger og takflater. Likevel blusset brannen opp igjen, og da brannvesenet på ny kom til stedet to og en halv time etter at huset var blitt forlatt, var det overtent. Spørsmålet for Høyesterett var om det var ansvarsbetingende uaktsomt å forlate huset uten vakthold.
På bakgrunn av forarbeidene og rettspraksis la Høyesterett til grunn at brannvesenet generelt må innrømmes et visst rom for feilvurderinger i forbindelse med det enkelte oppdrag før det statueres ansvar for kommunen. Hvor stort dette rommet er, må bero på de konkrete omstendighetene i den enkelte sak.
I denne saken var det en del momenter som trakk i retning av at det var utvist uaktsomhet. Høyesterett kom likevel under tvil til at kommunen ikke ble ansvarlig. Det ble lagt avgjørende vekt på at verken brann- og eksplosjonsvernloven eller sentrale forskrifter har regler om plikt til å sørge for vakthold etter at en brann er slokket. Bare 79 av 222 brannvesen har internkontroll eller prosedyrer som beskriver rutiner for vakthold etter endt slokkeinnsats, og mindre enn halvparten av disse har oppstilt konkrete tidsrammer for hvor lenge vaktholdet skal fortsette. Det overlates altså til brannvesenets leders faglige skjønn å avgjøre når det er trygt å forlate brannstedet. Høyesterett uttalte at domstolene i en slik situasjon bør være varsomme med å overprøve dette skjønnet, selv om det i ettertid viser seg at det er skjedd en feilvurdering. Lederen for brannvesenet i Strand kommune var en erfaren brannleder. Den første brannen var relativt liten og det var her ikke fare for liv eller helse. I denne situasjonen kom Høyesterett til at det ikke var grunnlag for å ilegge ansvar for feilvurderingen.