Spørsmål om erstatningskrav fra staten mot daglig leder og styreleders manglende forskuddstrekk er foreldet
Høyesteretts dom, 11.06.30., HR-2011-01322-A, (sak nr. 2011/172), sivil sak, anke over dom
Mads Jacobsen (advokat Peter Simonsen) mot staten v/Kemneren i Oslo (advokat Atle Torvund)
Dommere: Normann, Bårdsen, Matheson, Noer, Matningsdal
Saken gjaldt spørsmålet om erstatningskrav fra staten mot daglig leder og styreleder for tre aksjeselskapers manglende forskuddstrekk av skatt, var foreldet.
I flere tilfeller unnlot selskapene å sette skattetrekket inn på særskilt skattetrekkskonto, jf. skattebetalingsloven 1952 § 11 nr. 4 første ledd. Selskapene (betegnet samlet som Vestlandssol) hadde beregnet hvor mye som skulle utbetales i lønn til de ansatte, og utbetalte beløpene netto. Forskuddstrekk ble en rekke ganger heller ikke innbetalt til kemneren ved terminforfall. Vestlandssol ble etter begjæring fra kemneren tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005. Staten ved Kemneren i Oslo tok 25. juli 2008 ut forliksklage mot daglig leder/styreleder – Mads Jacobsen – med krav om erstatning for selskapenes manglende innbetaling av skattetrekk. Det avgjørende spørsmålet var om kemneren hadde oppfordring til å gå til søksmål mot Jacobsen mer enn tre år før forlikslage ble tatt ut 25. juli 2008 – altså før 25. juli 2005.
Høyesterett kom til at foreldelsesfristen for krav mot daglig leder/styreleder i dette tilfellet i alle fall ikke begynte å løpe før konkursåpningstidspunktet.
Det fremgår av skattebetalingsloven 1952 § 49 nr. 1 at arbeidsgiverselskapet er ansvarlig for at forskuddstrekk blir ”foretatt og oppgjør gitt i samsvar med denne lov og de forskrifter som blir gitt hjemmel i den”, med mindre det ikke ”godtgjøres at forholdet ikke skyldes forsømmelighet eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiveren eller noen som er tilsatt i hans tjeneste”. Daglig leders og styreleders erstatningsansvar fulgte i 2005 av alminnelig ulovfestede erstatningsregler.
Foreldelsesfristens utgangspunkt er det tidspunktet skadelidte ”fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige”, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1. I rettspraksis er kravet forstått på den måten at skadelidte må ha fått slik kjennskap til skaden at han hadde oppfordring til å gå til søksmål, jf. blant annet Rt. 2001 side 1702 ( på side 1711). Høyesterett la dette alminnelige utgangspunktet til grunn for sin vurdering. Foreldelsesfristens utgangspunkt kunne her ikke falle sammen med tidspunktet for den erstatningsbetingende unnlatelsen av å sette skattetrekket inn på egen skattetrekkskonto. Det måtte i tillegg kreves at det erstatningsbetingende forholdet hadde fått økonomiske konsekvenser.
Spørsmålet om kemneren hadde tilstrekkelig kunnskap til å fremme krav mot Jacobsen før 25. juli 2005, måtte bero på en konkret vurdering. Det var av sentral betyning at plikten til å innbetale skattetrekk påhviler arbeidsgiveren, mens daglig leder handler på selskapets vegne. Erfaring både generelt og fra Vestlandssol spesielt viste at skattetrekk ofte gjøres opp etter forfall. Vestlandssol hadde også i 2004 misligholdt plikten til innbetalingen av skattetrekk, og var blitt begjært konkurs. Beløpene ble imidlertid senere betalt. Høyesterett la til grunn at konkursbegjæring blir benyttet som ledd i kemnerens ordinære inndrivelsesrutiner, og at forliksklagen mot Jacobsen ble tatt ut kort tid etter innlevering av konkursbegjæringene.