Spørsmål om hvilken frist som gjaldt for endring av ligning for 2002

Dommere: Webster, Akerlie, Noer, Tønder, Skoghøy

Saken gjaldt spørsmålet om hvilken frist som gjaldt for endring av Arvid Skålands ligning for 2002, nærmere bestemt om det er den alminnelige tiårsfristen i ligningsloven § 9-6 nr. 1 eller treårsfristen i § 9-6 nr. 2 som kom til anvendelse.

Skåland ble i 2002 utsatt for en svindel hvor han betalte ca. 2,4 millioner kroner til et sveitsisk selskap som opplyste å representere en klient som var interessert i å kjøpe Skålands aksjer i noen amerikanske selskaper. Betalingene gjaldt dels utøvelse av opsjoner på aksjer og dels forskuttering av to beløp som senere skulle tilbakebetales Skåland. Da Skåland forstod at han var blitt svindlet, kontaktet han ligningsmyndighetene for å avklare om han hadde fradragsrett for tapet. Ligningsmyndighetene orienterte i brev om sin praksis, som gikk ut på at man ikke fikk fradrag for tap som følge av svindel utenfor næring.

I Rt. 2007 side 1822 (DSC-dommen) kom Høyesterett til at skattytere også utenom virksomhet har fradragsrett for tap ved kjøp av aksjer hvor kjøperen ikke har fått overført aksjer han har betalt for. Skåland kontaktet da ligningsmyndighetene og ba om ny vurdering av fradragsretten.

Spørsmålet for Høyesterett var i første rekke om ligningsvedtaket for 2002 var beheftet med faktumfeil slik at tiårsfristen i ligningsloven § 9-6 nr. 1 gjaldt, eller om endringen Skåland ba om utelukkende berodde på endret rettsoppfatning, slik at treårsfristen i ligningsloven § 9-6 nr. 2 kom til anvendelse. Høyesterett kom til at det ikke forelå noen rettslig relevant faktumfeil, og at treårsfristen gjaldt.

I tillegg behandlet Høyesterett spørsmålet om ligningsmyndighetene i stedet for å avvise endringsbegjæringen, hadde truffet et realitetsvedtak, slik at fristreglene i ligningsloven § 9-6 ikke ble aktuelle. Etter en konkret vurdering fant Høyesterett at vedtaket som var truffet, var et avvisningsvedtak.

Staten ble frifunnet.

Les avgjørelsen i sin helhet