Spørsmålet om en utlending kunne anlegge sak for å prøve gyldigheten av avslag på hans krav om dokumentinnsyn mens utlendingsforvaltningen vurderte tilbakekall av hans bosettingstillatelse
Høyesteretts kjennelse 13.04.2011, HR-2011-00812-A, (sak nr. 2010/2017), sivil sak, anke over kjennelse
A (advokat Arild Humlen) mot Staten v/Justisdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Gunnar O. Hæreid)
Dommere: Møse, Matningsdal, Utgård, Matheson, Schei
En advokats undersøkelser for den norske ambassade i Tyrkia tydet på at en tyrker med bosettingstillatelse i Norge var skilt proforma fra sin tyrkiske kone. Ambassaden anonymiserte advokaten og personer som hadde vært kilde for opplysningene. Utlendingsforvaltningen la til grunn at utlendingen hadde inngått et proforma ekteskap med en norsk kvinne for å få opphold i Norge. Hans krav om innsyn i en usladdet versjon av verifikasjonsrapporten ble avslått. Deretter anla han søksmål for å få den utlevert. Tingrettens konklusjon var at saken kunne fremmes, mens lagmannsretten under dissens kom til motsatt resultat.
Etter Høyesteretts syn forelå det et ”rettskrav” etter tvisteloven § 1-3. Spørsmålet var ikke løst i forarbeidene eller rettspraksis, men Rt. 2008 side 1571 viste at søksmålsadgangen kan variere etter arten av den prosessledende avgjørelse forvaltningen tar. Reelle hensyn, blant annet kontradiksjon, hadde en viss vekt, men kunne ikke i seg selv begrunne søksmålsadgang. Men ut fra det samlede rettskildebilde måtte retten til dokumentinnsyn ansees som et rettighetsforhold i forvaltningen, slik at søksmål måtte godtas. Det ble bl.a. lagt vekt på retten til å påklage avslag om partsinnsyn etter forvaltningsloven § 21, samt den tilsvarende klagerett i offentlighetsloven.