Journalistens kildevern

Dommere: Endresen, Skoghøy, Arnesen, Noer, Schei

Saken gjaldt en journalists rett, som vitne i straffesak, til ikke å oppgi sin kilde i et tilfelle der den tiltalte i straffesaken selv har opplyst å være journalistens kilde. Kildevernets utstrekning ble vurdert i forhold til straffeprosessloven § 125 1. ledd og EMK artikkel 10.

Oslo tingrett påla forklaringsplikt, og kjennelsen ble opprettholdt av Borgarting lagmannsrett. Etter videre anke besluttet Høyesteretts ankeutvalg at saken skulle behandles i avdeling.

Borgarting lagmannsrett tolket straffeprosessloven slik at fritaket for vitneplikt ikke får anvendelse når det med alminnelig sannsynlighetsovervekt kan fastslås hvem kilden er. Høyesterett fant at denne forståelsen av straffeprosessloven § 125 gir en for snever ramme for kildevernet.

Høyesteretts flertall (tre dommere) kom likevel til at anken måtte forkastes. Det ble lagt til grunn at  straffeprosessloven § 125 ikke kommer til anvendelse når kilden selv har stått frem og har bekreftet sin rolle. De hensyn som begrunner kildevernet passer ikke når det er på det rene hvem kilden er, tolkingen var lagt til grunn i tidligere avgjørelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg og den var forutsatt som gjeldende rett ved senere lovendring. Flertallet tilføyde at løsningen trolig må bli den samme når det på annet grunnlag er etablert utenfor rimelig tvil hvem som er kilden. Når bevisbildet er slik at en bekreftelse fra journalisten om hvem som er kilden ikke kan sies å bidra til en avklaring av kildens identitet, ble det ansett ubetenkelig å konstatere vitneplikt.

Flertallet konstaterte at det å pålegge vitneplikt trolig måtte anses som et inngrep etter EMK artikkel 10 1. ledd, men at det ikke vil foreligge en krenkelse av bestemmelsen når saken gjelder en kilde som selv har stått frem.

Mindretallet – Skoghøy og Arnesen – kom til at påtalemyndighetens begjæring om at journalisten skulle pålegges å forklare seg om sin kontakt med tiltalte, ikke kunne tas til følge. Det sentrale i mindretallets resonnement er at formålet med kildevern ikke er å beskytte kilden, men samfunnets interesse i en fri formidling av nyheter og synspunkter. Dersom journalisters kildevern skal falle bort i tilfeller hvor en person gir seg ut for å være journalistens kilde, eller denne på annen måte med større eller mindre grad av sikkerhet kan identifiseres ved hjelp av andre beis, vil kildevernet bli undergravd.

Les avgjørelsen i sin helhet