Saken gjaldt påtalemyndighetens anke til gunst for to rumenere som i lagmannsretten ble dømt for anskaffelse av skimmingutstyr

Dommere: Endresen, Falkanger, Webster, Stabel, Tjomsland

Saken gjaldt påtalemyndighetens anke til gunst for to rumenere som i lagmannsretten ble dømt for anskaffelse av skimmingutstyr. Anken var foranlediget av den rettsavklaring som hadde funnet sted ved Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2010 side 1217. Det ble i avgjørelsen fastslått at oppbevaring og innførsel av tidligere anskaffet utstyr, ikke kunne anses som overtredelser av straffeloven § 186.

De tidligere retter hadde uriktig bygget på at innførsel og oppbevaring av skimmingutstyr ble rammet av straffeloven § 186 også før lovendringen i 2010.

De faktiske forhold var, som en naturlig konsekvens av tingrettens lovtolking, ikke tilstrekkelig avklart i domspremissene til at rettsanvendelsen kunne prøves. Det var ved tingrettens dom ikke tatt stilling til om innførselen gjaldt utstyr som allerede var anskaffet i utlandet, eller om innførselen utgjorde den egentlige anskaffelsen. Om det forhold som omfattes av tiltalebeslutningen var straffbart, kunne da ikke avgjøres.

De tidligere dommer kunne dermed ikke bli stående, og Høyesterett fant etter omstendighetene at det ikke ville være riktig å avsi en frifinnelsesdom. Det at saken var brakt inn for Høyesterett ved en anke fra påtalemyndigheten til gunst for de tiltalte, ble ikke ansett å være til hinder for den domsslutning at tingrettens og lagmannsrettens dommer oppheves.

Den vesentligste konsekvens av en opphevelse ble funnet å være at de tiltalte gis en mulighet til å bli frifunnet eller å bli bedømt på en mildere måte. Det ble også sett hen til at anken inngår i påtalemyndighetenes samlede tiltak for å avhjelpe konsekvensene av at straffeloven § 186 forut for lovendringen ble tolket mer vidtgående enn det var grunnlag for.

Tingrettens og lagmannsrettens dommer ble opphevet.

Les avgjørelsen i sin helhet