Saken gjelder hvilket beviskrav som gjelder for rollen i en narkotikasak som straffutmålingsmoment
Høyesteretts dom, 06.05.2011, HR-2011-00928-A, (sak nr. 2011/216), straffesak, anke over dom
A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Jan Glent)
Dommere: Webster, Skoghøy, Indreberg, Normann, Gjølstad
Saken gjelderhvilket beviskrav som gjelderfor rollen i en narkotikasak som straffutmålingsmoment og om skyldgraden for straffutmålingsmomentet må fremgå.
A var funnet skyldig i innførsel av 8,85 kilo heroin fra Sverige til Norge. Ved straffutmålingen i lagmannsrettens dom var det lagt vekt på at A – i tillegg til å være kurer for den nevnte heroinen – også ellers hadde fungert som medhjelper for den mer sentrale B. A anførte at han ikke visste at den bistanden han da ytte knyttet seg til Bs narkotikavirksomhet. Det fremgikk ikke av lagmannsrettens dom hvilken skyldgrad A hadde utvist ved bistanden.
Høyesterett kom til at det må gjelde samme beviskrav for rollen i en narkotikaforbrytelse som for kvantum, også når disse forholdene har betydning som straffutmålingsmoment, jf. Rt. 1998 side 1945. Beviskravet var oppfylt i saken.
Høyesterett uttalte videre at hvor stor vekt rollen skal ha ved straffutmålingen blant annet vil avhenge av skyldgraden. Hvilken skyldgrad A hadde utvist i bistanden han hadde ytt utover kurerrollen, fremgikk ikke av lagmannsrettens dom. Dette ble ansett som en saksbehandlingsfeil. Feilen hindret ikke Høyesteretts prøving av langmannsrettens dom, ettersom Høyesterett har full kompetanse til å overprøve straffutmålingen. Straffen på 10 år og 6 måneder ble ansett passende også om man så bort fra den øvrige bistanden. Anken ble forkastet.