Saken gjelder overtredelse av vannressursloven ved vassdragsutbygging i strid med de fastsatte konsesjonsvilkår

Dommere: Endresen, Akerlie, Møse, Skoghøy, Matningsdal

Saken gjaldt overtredelse av vannressursloven § 63 første ledd bokstav c og tredje ledd ved vassdragsutbygging i strid med de fastsatte konsesjonsvilkår.

A fikk på sin eiendom konsesjon til å bygge ut Xvassdraget. Konsesjonen var basert på en løsning der vannet ble ført i en 1 400 meter lang tunnel og en kraftstasjon, som også var plassert inne i fjellet. Utbygger valgte i stedet å gjennomføre utbyggingen etter en alternativ plan, som blant annet innebar bygging av en 1 400 meter lang rørgate ned til kraftstasjonen, som ble bygget i et industriområde nede ved sjøen.

Det var noe uklart om søknad om godkjennelse av disse endringene var kommet frem til NVE, men det var på det rene at godkjennelse ikke var gitt. Det var også ubestridt at det ikke forelå godkjente detaljplaner.

NVE ble først oppmerksom på at utbygging var satt i gang etter den alternative plan da lite av utbyggingen gjensto. Det ble da gitt pålegg om stans i byggearbeidene. Det ble så, etter en ny høringsrunde, gitt godkjennelse for endringene slik at kraftverket kunne ferdigstilles.

Høyesterett fant det tilstrekkelig å vurdere den rørgaten som ikke skulle bygges etter den godkjente planen. I den 1 400 meter lange traseen ble skogen hugget i en bredde på 20–45 meter, hvorav ca. halvparten ble gravd opp og/eller sprengt. Traseen gikk gjennom et område med urørt natur, og byggingen ville påvirke et større omkringliggende område. Høyesterett fant det ikke tvilsomt at naturen var påført betydelig skade.

A var som eier og styreleder i det selskap han hadde stiftet for å forestå utbyggingen, hovedmann. Han hadde handlet forsettlig. Den andre tiltalte, B, hadde en sentral rolle ved utbyggingen. Han var ikke bare prosjektleder, men hadde også særskilt påtatt seg å ha ansvaret for å følge opp forholdet til NVE. B unnlot likevel å sette seg inn i vilkårene for konsesjonen, og var dermed ikke klar over at utbyggingen skjedde i strid med konsesjonsvilkårene. B fulgte heller ikke for øvrig opp forholdet til NVE på adekvat måte. B ble ansett å ha opptrådt uaktsomt.

Høyesterett la til grunn at skyldkravet etter § 6 tredje ledd er culpa levissima. De tiltalte gjorde gjeldende at domsgrunnene på dette punkt var mangelfulle, men dette førte ikke frem.

Ved straffutmålingen tok Høyesterett utgangspunkt i de prinsipielle uttalelser om miljøkriminalitet i Rt. 2011 side 10. Det legges der til grunn at miljøkriminalitet må straffes strengt, og det henvises i denne sammenheng blant annet til Grunnloven § 110 b om sikring av miljøet og til generalklausulen i straffeloven § 152 b.

Høyesterett skjerpet straffen for begge de tiltalte. For A ble straffen satt til fengsel i 90 dager. Av straffen ble 45 dager gjort betinget, men da alene på grunnlag av at saken var blitt gammel. For B ble straffen satt til 21 dager betinget fengsel samt en bot på 50 000 kroner.

Les avgjørelsen i sin helhet