Spørsmål om lagmannsrettens domsgrunner gjorde det tvilsomt om lagretten hadde anvendt en riktig forståelse av forsettskravet
Høyesteretts dom, 19.05.2011, HR-2011-01017-A, (sak nr. 2011/86), straffesak, anke over dom
A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Bjørn Olav Aspelund)
Dommere: Normann, Matheson, Stabel, Bårdsen, Gjølstad
Saken gjaldt spørsmålet om lagmannsrettens domsgrunner gjorde det tvilsomt om lagretten hadde anvendt en riktig forståelse av forsettskravet – dolus eventualis.
Høyesterett tok utgangspunkt i forsettskravet dolus eventualis slik dette er formulert i Rt. 2004 side 1769 avsnitt 11. Dette avsnittet er gjengitt og lagt til grunn i plenumsdommen i Rt. 2009 side 750, og i nyere høyesterettspraksis for øvrig, jf. Rt. 2009 side 229 og Rt. 2009 side 1014.
Det følger av langvarig høyesterettspraksis at det som ledd i straffutmålingen skal gis en beskrivelse av den handlingen domfellelsen gjelder. Når det gjaldt kravet til innholdet av denne beskrivelsen, viste Høyesterett til Rt. 2011 side 172 avsnitt 28.
Høyesterett kom til at slik lagmannsretten hadde formulert seg, fremgikk det ikke klart at domfelte oppfylte kravet til positiv innvilgelse slik dette er beskrevet i Rt. 2004 side 1769. Når begrunnelsen for straffutmålingen, som både de tre juridiske dommerne og de fire lagrettemedlemmene hadde sluttet seg til, inneholdt en uriktig beskrivelse av hva som krevdes for at skyldkravet var oppfylt, skapte dette usikkerhet om lagrettens forståelse av skyldkravet hadde vært korrekt, jf. Rt. 2009 side 750 avsnitt 91. Man kunne som i dommene i Rt. 2009 side 750 og Rt. 2009 side 1014 ikke se bort fra at forsettskravet hadde vært forstått uriktig av lagretten ved avgjørelsen av skyldspørsmålet. Lagmannsrettens dom med ankeforhandling måtte etter dette oppheves for så vidt gjaldt domfellelsen etter straffeloven § 162 første og tredje ledd.