Tolking av unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven § 204 annet ledd første punktum

Dommere: Stabel, Møse, Bull, Falkanger, Tjomsland

Saken gjaldt adgangen til å ta beslag i taushetsbelagt informasjon hos advokat som er mistenkt for å ha samarbeidet med klient om et straffbart forhold, jf. unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven § 204 annet ledd første punktum. For Høyesterett gjaldt saken tolkingen av bestemmelsen, og fremgangsmåten i slike saker.

Høyesterett la til grunn at det er et vilkår for å anvende unntaksbestemmelsen at den etterforskningen beslaget er tatt i anledning av, er knyttet til mistanken om det felles straffbare forholdet advokaten og klienten mistenkes for å være medskyldige i. Det kan ikke stilles opp andre begrensninger i beslagsadgangen enn det som følger av de generelle vilkårene for beslag i straffeprosessloven § 203, ”ting som antas å ha betydning som bevis”.

Når det tas beslag i materiale som påstås å være omfattet av taushetsplikt etter straffeprosessloven § 119, skal det sendes retten for gjennomgang av hva som er undergitt taushetsplikt. Det retten finner ikke er omfattet av taushetsplikt, for eksempel fordi det ikke er ledd i advokatvirksomhet eller ikke gjelder betroelser, skal på vanlig måte returneres påtalemyndigheten for vurdering etter § 203, jf. hovedregelen i § 205. På dette tidlige tidspunkt kan den beslaget gjelder, ikke kreve spørsmålet om beslag i dette materialet avgjort av retten etter straffeprosessloven § 208. Kommer retten til at noe av det som er undergitt taushetsplikt omfattes av unntaksregelen i § 204 annet ledd første punktum, er det retten som skal foreta relevansvurderingen av § 203. Bare det retten etter en slik vurdering har avsagt kjennelse om beslag i, kan oversendes påtalemyndigheten.

Les avgjørelsen i sin helhet